Asylstrømmen på Storskog er i tråd med russisk strategisk tenkning – et virkningsfullt, ikke-militært våpen mot Vesten, skriver oberstløytnant Geir Hågen Karlsen i en artikkel i Dagens Næringsliv.
Russland fører dialog med Norge hver dag, over grensen ved Storskog. Den føres med asylsøkere, 150–200 daglig. Asylstrømmen må sees som en form for politisk og økonomisk påvirkning med «asymmetriske midler», helt i henhold til russisk strategisk og militær tenkning, ifølge Karlsen.
Det er et utbredt syn i Russland at landet er i en permanent tilstand av konflikt med Vesten, og at denne kan håndteres med en rekke ikke-militære virkemidler. Vestlig syn på demokrati sees som en trussel mot regimet. Motstandere kan konfronteres indirekte, undergraves fra innsiden, og slik kan Russland kompensere for teknologisk underlegenhet.
Denne tenkningen uttrykkes både i akademisk arbeid og i den nasjonale sikkerhetsstrategi. Putin vil motta utkast til en ny sikkerhetsstrategi mot slutten av året. Denne vil blant annet legge mer vekt på informasjonskrig.
Generalstabssjef Valerij Gerasimov skrev i februar 2013 en artikkel som senere er kjent som Gerasimov-doktrinen: ikke-militære midler er viktigere enn militære for å nå politiske mål. Generalen anbefalte ikke bruk av militærmakt. Han anbefalte politiske, økonomiske, informasjonsmessige og humanitære virkemidler. Se til Storskog.
Krisene i Midtøsten og folkevandringen til Europa har gitt Putin nytt sikkerhetspolitisk handlingsrom. Det utnyttes nå til sitt fulle på flankene, både i nord og i Syria. Dette gir Russland flere muligheter. Det gir et kraftig pressmiddel for å nå politiske målsetninger i forhandlinger, overfor både Norge og Europa, skrivr Karlsen.
Sanksjonsregimet skal revurderes av EU på nyåret, og et langsiktig mål for Russland er å redusere samholdet i EU og Nato. Russland står sterkt i forhold til enkeltnasjoner, men svakt i forhold til allianser. Kaos i Europa er gode nyheter for et autoritært regime som sliter med økonomien og mest av alt frykter sin egen befolkning. Tilstanden i Russland vil relativt sett se bedre ut, og sanksjonene kan falle.
Intervensjonen i Syria flyttet Putin fra isolasjon til verdensscenen. Han ble igjen en aktør å regne med. Ikke minst fikk han en hånd på rattet når det gjelder strømmen av asylsøkere til Europa, saken som vil definere europeisk politikk i mange, mange år, mener han.
Krig i Ukraina og sanksjoner kan fort bli en lite viktig sak for europeiske regjeringer.
Flyktningstrømmen legger politisk og økonomisk press på Norge. Det er rimelig å tro at russiske myndigheter kan skru presset opp og ned, om det måtte passe dem. De høynet innsatsen ved å utvise dem som åpenbart kunne returneres. Vi kan ikke utelukke at det bygges opp en humanitær krise i grenseområdet.
Det er rimelig å tro at strømmen over grensen i nord er organisert. Grensesonen på russisk side er bevoktet, og ingen, selv ikke russere, kommer nær grensen uten sikkerhetstjenestens godkjennelse. Noe over 150 kommer nå til Norge hver dag, og nesten ingen over den mye lengre finske grensen.
Livsløpskostnadene for en syrisk flyktning er ifølge SSB syv millioner. Daglig forplikter det Norge for 1,1 milliarder, på et år blir det cirka 400 milliarder i fremtidige kostnader. Det er et solid takk for sist for sanksjonene etter invasjonen i Ukraina. De politiske implikasjonene er åpenbare i mediene hver eneste dag.
Russland undergraver den ukrainske regjering med politiske og økonomiske midler for å hindre integrasjon med Vesten. På samme måte kan Russland utnytte flyktningstrømmen for å svekke samholdet i Europa, og skape politiske og økonomiske problemer. Et Europa i kraftig brytning er lettere å påvirke eller presse.
Felles grense i nord gir et greit sted for å sende signaler til Europa. Vi står lagelig til for hogg. Forhandlinger betyr ikke at man vil ha en løsning, det kan like gjerne være et spill for galleriet, for å legitimere og for propagandabruk.
Russland har ingen interesse av å løse konflikten i Ukraina, hele hensikten er jo å holde den gående for å svekke Ukraina. De er i Syria for å styrke sin allierte Assad, og for å sikre seg innflytelse.
Russland har historisk sett fordelene med såkalte frosne konflikter, som stormakt kan de brukes til å skaffe seg fordeler ved behov. Konfliktløsning vil være å gi fra seg pressmidler.
Det er rimelig å anta at de også vil beholde pressmiddelet på grensen i nord. Det kortet kan spilles ut ved behov, igjen og igjen, skrover han.
