President i Norges Forsvarsforening og pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug tror ikke på noen tradisjonell fredsstyrke i Ukraina. – Det som trengs, er en kraftfull avskrekkende styrke som kun er rettet mot fremtidig russisk aggresjon, sier han.

Ifølge Dalhaug kommer vi ikke utenom at Trump-administrasjonen fremstår som svært russiskvennlig. Det ser ikke ut til at denne administrasjonen er villig til virkelig å konfrontere Russland, og når man i tillegg tar i betraktning de lite vellykkede samtalene med Nord-Korea og Taliban i Trumps forrige presidentperiode, er håpet om amerikanske sikkerhetsgarantier for Ukraina svært tynt.

Ukraina må sikres mot fremtidig russisk aggresjon, sier generalløytnant Arne Bård Dalhaug
I en artikkel i dagens eksemplar av Dagens Næringsliv peker generalløytnanten på ulikheten mellom hvordan Trump-administrasjonen tenker, og hva Europa mener kreves for å sikre Ukrainas selvstendighet fremover. Se artikkel her (krever abonnement).

STORT GAP
– USA kan tenkes akseptere en avtale som bare stopper krigen og gir inntrykk av suksess for Trump. Ukraina og Europa på sin side kan egentlig bare leve med en avtale som trygger sikkerheten på lang sikt, skriver Dalhaug, som også har vært tidligere sjef for OSSEs observatørkorps i Ukraina.

Virkeligheten er nå at europeerne selv må komme med sikkerhetsgarantier. Derfor haster det for Europa og Ukraina å få adgang til forhandlingsbordet. Det er forøvrig ingen prestasjon å få Russland til forhandlingsbordet eller få Putin til å gå med på en våpenhvile. Den store utfordringen er å presse Putin til å gjøre innrømmelser relatert til troverdige sikkerhetsgarantier, ifølge Dalhaug.

– Fredsbevarende styrker er en tilsløring av virkeligheten, skriver Dalhaug. Det som trengs er en kraftfull avskrekkende styrke som kun er rettet mot fremtidig russisk aggresjon, sier han. Russland har imidlertid hardnakket satt seg mot vestlige styrker i Ukraina og forlanger sterk begrensning på størrelsen og utrustningen av de ukrainske styrkene. Derfor er det vanskelig å se at man kan få Russland med på noe som helst, ifølge generalløytnanten.

DÅRLIG FREDSAVTALE
Dalhaug viser i den forbindelse til historien. Under avslutningen av Vietnamkrigen fikk Sør-Vietnam en dårlig fredsavtale i januar 1973, påtvunget av USA. Den tillot blant annet at nordvietnamesiske tropper ble stående inne i Sør-Vietnam. I april 1975 rullet nordvietnamesiske stridsvogner inn i Saigon, og Sør-Vietnam opphørte å eksistere.

De to russiske kravene om begrensning av ukrainske og vestlige styrker er rett og slett ikke forenlig med en fremtidig troverdig sikkerhet for Kyiv og Europa, konkluderer Dalhaug.

– Tilstrekkelig sikkerhet kan bare oppnås gjennom fortsatt modernisering og volumøkning av ukrainske styrker og internasjonale styrker på bakken inne i Ukraina.