I Stortingets utenriks- og forsvarskomités innstilling fikk forsvarsavtalen med USA støtte fra alle partier unntatt fra SV og Rødt.

Avtalen gir et oppdatert rettslig rammeverk for amerikanske styrkers tilstedeværelse i Norge og for videreutvikling av forsvarssamarbeidet med USA. Det legges det til rette for etablering av en oppdatert og forsterket infrastruktur for mottak av allierte styrker.

Avtalen er også en forutsetning for at Norge skal være med i det amerikanske programmet for infrastrukturinvesteringer i Europa.

De fire områder der USA ønsker å bygge infrastruktur er Rygge, Sola, Evenes og Ramsund.

På Rygge planlegges det etablering av oppstillingsplasser for jagerfly. På Sola vil man investere i en mer moderne infrastruktur for tankfly. På Evenes, der Norge selv har maritim overvåkingskapasitet, ønsker man å etablere kapasiteter for amerikanske fly når de er i Norge. På Ramsund orlogsstasjon vil man etablere et logistikkpunkt til støtte for amerikanske aktiviteter på Evenes.

I avtalen åpnes det også for at det i fremtiden kan opprette flere slike omforente områder.

Avtalen blir betegnet som en fornyelse av den avtalen Norge inngikk med USA på 50-tallet, og som blant annet omfatter forhåndslagring av amerikanske våpen og utstyr.

ENDRER IKKE NORSK BASEPOLITIKK
Avtalen er klar på at bruken skal skje etter konsultasjon med Norge og i tillegg være i tråd med det generelle kravet om at enhver aktivitet utføres med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser.

Det er også eksplisitt slått fast i avtalen at den ikke endrer norsk base- og atompolitikk.

I motsetning til SV og Rødt mener flertallet i komiteen at avtalen ikke betyr noen endring av norsk basepolitikk. Flertallet konstaterer tvert imot at amerikanske styrkers aktivitet på norsk territorium skjer innenfor rammen av norsk base-, anløps- og atompolitikk, og viser til at dette uttrykkelig slås fast i avtalens artikkel 1.

Flertallet konstaterer videre at avtalen bidrar til å tilrettelegge for støtte og forsterkning fra nære allierte til forsvaret av Norge, at slik forsterkning er avgjørende for Norges totale forsvarsevne, og utgjør en av tre hovedlinjer i vårt nasjonale forsvarskonsept, i tillegg til vår nasjonale forsvarsevne og det kollektive forsvaret i NATO.

AVGRENSEDE OMRÅDER
Kritiske røster har også vært skeptiske til at avtalen gir USA eksklusiv tilgang til avgrensete deler av områdene.

Til dette har de som støtter avtalen hevdet at en slik ordning ikke er uvanlig og at Norge stiller tilsvarende krav når norske styrker er tilstede i andre land. Ordningen gjelder også de tidligere avtalene Norge og USA har hatt når det gjelder forhåndslagring.

På et spørsmål i Stortinget sa utenriksminister Anniken Huitfeldt at dersom det skulle bli aktuelt å etablere slike eksklusive områder for amerikanske styrker vil disse være relativt beskjedne i størrelse og primært være innrettet for å ivareta amerikanske behov for skjerming av sensitiv informasjon og/eller materiell.

Komiteens flertall – unntatt medlemmene fra SV og Rødt – viser også til at også Norge stiller krav om at når norske styrker er i utlandet, så skal disse få et eksklusivt område kun tilgjengelig for dem, og at hensikten blant annet er å beskytte sensitivt materiell. Flertallet viser for øvrig til at militære fartøy og luftfartøy har diplomatisk immunitet, noe som innebærer at vertsnasjon verken kan inspisere fartøy eller last, og at tilleggsavtalen ikke endrer på dette.

Flertallet fremhever videre at det i avtalen understrekes at den inngås med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser.

IMMUNITET?
Det har også vært reist spørsmål om ikke avtalen i realiteten innebærer strafferettslig immunitet for amerikansk personell.

I en artikkel publisert i flere aviser i dag tilbakeviser forsvarsminister Bjørn Arild Gram dette.

– Gjennom avtalen frafaller Norge førsteretten vi tidligere har hatt til å straffeforfølge handlinger som medlemmer av den amerikanske styrken eventuelt måtte begå utenfor tjeneste. Dette er en formalisering av noe som allerede er utbredt praksis i NATO, og gir bedre forutsigbarhet for både Norge og USA, skriver han.

– Det vil fortsatt være sånn at ved en hendelse som involverer amerikanske soldater, er det norsk politi som vil rykke ut og håndtere. Forskjellen er at hovedregelen etter avtalen vil være at USA følger opp og avgjør hvilken straff vedkommende eventuelt vil få, skriver Gram.

Komiteens flertall mener tilsvarende, at Norge allerede er bundet av NATO SOFA som etablerer regler om fordeling av straffejurisdiksjon mellom senderstat og vertsstat, slik at senderstaten har primærjurisdiksjon for tjenstlige handlinger. Flertallet minner i sin innstilling om at dette regelverket gjelder i dag i relasjon til alle besøkende styrker fra NATO-land, herunder de som kommer fra USA.

Her viser komiteens flertall til at også Norge er opptatt av å sikre avtaler før deployering av norske styrker til utlandet, og at innholdet i disse avtalene sikrer at Norge har primærjurisdiksjon over norske styrker. Dette betyr at eventuelle lovbrudd begått av norske styrker i det aktuelle landet, primært vil kunne påtales av norsk påtalemyndighet og gjennomgå rettsbehandling i norske domstoler.

Det forventes at Stortinget vil godkjenne avtalen formelt i løpet av juni.