I skrivende stund finnes det ingen tegn på reell russisk forhandlingsvilje for å oppnå fred i Ukraina. Det er heller ingen indikasjoner på at det finnes en amerikansk strategi for å sette Russland under et så sterkt press at Kreml vil gi meningsfulle innrømmelser. Disse triste fakta har fått generalløytnant og Ukraina-ekspert Arne Bård Dalhaug til å trekke opp noen mulige scenarier fremover.

I en artikkel i Dagens Næringsliv tar Dalhaug utgangspunkt i begrepet victory theory, eller hvordan man i en krigssituasjon ser for seg hvordan de politiske målsetningene skal oppnås, dvs. sikre at krigen i hvert fall leder frem til noe man kan kalle suksess. Suksess defineres gjerne å trygge langsiktige, strategiske målsettinger som fred, stabilitet og en positiv økonomisk utvikling.

Utfordringen i Ukraina er at Putin fortsatt lever i den forestillingsverden at bare en «betingelsesløs kapitulasjon» fra Kyivs side er et akseptabelt utfall av krigen og det vanskeliggjør selvfølgelig forhandlingene dramatisk.

TO VEIER Å GÅ
I en slik situasjon er det to veier å gå for Trump og hans forhandlere:

Den første er en enkel og «papirtynn» våpenhvile uten særlige mekanismer som ivaretar langsiktig fred og sikkerhet, Trump erklærer suksess og overlater til Ukraina og Europa å rake kastanjene ut av ilden de neste tiårene, en løsning Dalhaug opplever som Trumps foretrukne løsning.

Den andre veien er er å legge opp til et langsiktig og dypt engasjement i en forhandlingsprosess der Russland må presses til å gi meningsfulle innrømmelser, bare kan ivaretas på en troverdig måte gjennom internasjonale styrker på bakken inne i landet, slik at de er med på å avskrekke Russland fra å bryte alle inngåtte avtaler og gjenoppta krigen på et senere tidspunkt.

Er det realistisk å tro at USA vil går så langt som til å presse Russland
til meningsfulle innrømmelser., eller vil Trump velge en «papirtynn våpenhvile?

EUROPAS HOLDNING
Europa har – overraskende nok – en form for victory theory, og det er at etter en våpenhvile skal en koalisjon bestående av en rekke land, i og utenfor Europa, bidra med styrker, en prosess Frankrike og Storbritannia har satt seg i førersetet for, og som støttes blant andre av Norge, men som Russland vil sette seg kraftig imot.

Ut over dette ser generalløytnanten for seg ulike varianter av løsninger, men ettersom Putin i realiteten allerede er gitt «vetorett» for kravet om internasjonal tilstedeværelse i Ukraina, er det i dag lite som tyder på at Europa, med eller uten amerikansk tilstedeværelse, får gjennomslag for sitt absolutte krav om utenlandske styrker i Ukraina.

BARE USA KAN ØVE PREE
Arne Bård Dalhaug konkluderer med at det bare er USA som kan fremtvinge en slik russisk innrømmelse, men å endre Putins holdning i dette spørsmålet vil kreve tonnevis av militært, økonomisk og politisk press over lang tid, en investering Trump etter all sannsynlighet er lite villig til å gjøre.

—

Foto: NTB