Til tross for press fra opposisjonen på Stortinget og fra de ansattes organisasjoner gir ikke regjeringen etter når det gjelder å øke antall ansatte i Forsvaret. Her er regjeringen på stedet hvil i forhold til den langtidsplanen som ble lagt frem i april.

Regjeringen legger fortsatt opp til å øke antall medarbeidere med 550 årsverk de første fire årene og 2.200 frem mot 2028. Dette er det samme som regjeringen la frem i april i år, før Stortinget sendte langtidsplanen tilbake til regjeringen for ompuss.

Til sammenlikning foreslo daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i sitt minst ambisiøse av fire alternative strukturer å trappe opp med 3.500 ansatte frem mot 2028, og det i et raskere tempo enn hva regjeringen har foreslått. Store deler av opposisjonen på Stortinget mener dette er alvorlig tatt i betraktning det uttrykte behovet Forsvaret har å styrke bemanningen på flere områder.

Opposisjonen på Stortinget har tidligere gitt uttrykk for at dette er altfor svakt, og referer til de mange uttalelser fra forsvarets ledere, som lenge har signalisert at Forsvaret står i fare for å bli underbemannet og mangle kritisk ekspertise på flere områder. Blant disse er tilgangen på teknisk personell og piloter til de nye F-35 flyene samt offiserer til Marinen. Personell som det tar lang tid å utdanne.

Ifølge Norges Forsvarsforenings kilder forsterker den finansielle krisen og et stort antall ledige i kjølvannet av koronaepidemien Stortingets ønske om økt bemanning, både fordi den kan bøte på arbeidsløsheten, og fordi koronakrisen gir Forsvaret en gylden anledning til å trekke til seg dyktige medarbeidere.

Det forventes at personellsituasjonen blir en sak når langtidsplanen skal debatteres.

Personellveksten må også tilpasses kapasiteten i utdannings- og skolesystemet. Fram mot 2024 ser regjeringen et behov for å gradvis styrke utdanningskapasiteten for å legge til rette for ytterligere vekst etter 2024. Forsvaret bli mer avhengig av å rekruttere personell med både militære og sivile kvalifikasjoner og regjeringen vil styrke samarbeidet med sivil sektor innen utdanning og har et mål om i større grad å inngå kompetansesamarbeid med sivile utdanningsinstitusjoner og norsk industri.

SJØFORSVARET
Når det gjelder sjøforsvaret spesielt er det ikke mye nytt. Regjeringen vil oppgradere flere fartøy og forlenge levetiden, og styrke Sjøforsvaret med økt bemanning.

Den lenge etterlengtede planleggingen av en ny overflatestruktur for Sjøforsvaret har startet, uten at det er klart når disse planene kommer på plass. Sannsynligvis blir dette et tema ved fremleggelsen av neste langtidsplan om fire år.

Mot slutten av 2020-tallet og på begynnelsen av 2030-tallet får Norge nye ubåter, samtidig som man vil forlenge levetiden på de eksisterende ubåtene frem til nye ubåter er på plass.

Sjøforsvarets fire fregatter skal oppgraderes slik at de kan bli relevante operativt sett.
Minerydderne vil også bli videreført frem til nye ubemannende og autonome systemer er operative. Og Kystvakten videreføres med 15 fartøy.

LUFTFORSVARET
Regjeringen skal som tidligere planlagt erstatte de gamle Bell-412 helikoptrene med nye helikoptre som er bedre tilpasset spesialstyrkene. Luftvernet skal videreutvikles.

Innfasingen av de nye F-35 kampflyene fortsetter og dagens flåte med P-3 Orion skal erstattes av P-8 Poseidon maritime patruljefly, også i henhold til tidligere planer.

Regjeringen vil også styrke Luftforsvarets evne til beskyttelse. Her er det ingen endring fra langtidsplanen ble fremlagt i april. Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge, heter det fra regjeringshold. Regjeringen vil derfor på kort sikt oppgradere luftvernsystemet NASAMS. Her ønsket tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen en ytterligere styrking, et ønske som ikke er imøtekommet i den reviderte langtidsplanen.

Regjeringen planlegger imidlertid på lengre sikt å innføre langtrekkende luftvernsystemer for å møte denne trusselen.

HÆREN
Regjeringen videreutvikler Brigade nord til en mekanisert brigade med fire bataljoner med tyngdepunkt i Indre Troms.

Regjeringen vil også anskaffe nye stridsvogner fra 2025, og planlegger å legge prosjektet frem for Stortinget i 2021.

Samtidig vil regjeringen fremskynde anskaffelse av langtrekkende presisjonsvåpen til Hæren fra 2028 til 2026. Sammen med innføringen av nytt artilleri vil dette bidra til at Hæren får betydelig økt ildkraft.

HEIMEVERNET
Heimevernets struktur videreføres slik den er i dag, med 11 heimevernsdistrikter. De regulære styrkene vil fortsatt ha 37.000 befal og mannskaper, og innsatsstyrkene vil bestå av inntil 3.000 befal og mannskaper.

Innsatsstyrken skal videreutvikles for å få økt reaksjonsevne, mobilitet og fleksibilitet. Konsept for desentralisert lagring skal videreutvikles.