Det er en alvorlig og grunnleggende utfordring at Forsvaret utsettes for en vedvarende og manglende finansiering av den strukturen Stortinget vedtar for forsvarsektoren. Den strukturen som er vedtatt er heller ikke dimensjonert og tilpasset de utfordringene vi står overfor, skriver Norges Forsvarsforening i et innspill til Forsvarskommisjonen.
Foreningen ber Forsvarskommisjonen ta grep.
Beredskap favner bredt og handler om å ivareta så godt som alle funksjoner og tjenester i samfunnet som vi er blitt vant med og nyter godt av. Det gjelder ikke bare Forsvaret, men tjenester innen helse og medisin, matsikkerhet, vannforsyning, energiforsyning, brannberedskap osv.
I dagens situasjon må Staten ivareta behovet for både raskt og langsiktig styrke landets sikkerhet gjennom Forsvaret og øvrige beredskapsinstitusjoner. Ressursene som legges inn i beredskapsarbeid må ses på tvers, slik at utnyttelsesgraden og samfunnsnytten blir best mulig i fred, krise og krig, heter det i innspillet til Forsvarsforeningen.
SIKKERHET TAPER
Foreningen frykter at fellesskapets sikkerhet vil tape i kampen om samfunnets ressurser. Det er en sterk bekymring for at beredskap ikke vil bli tilstrekkelig ivaretatt i årene som kommer, går det frem av innspillet.
Når det gjelder Forsvaret spesielt mener foreningen at vi særlig står overfor to hovedutfordringer: Det ene er finansieringen, det andre er dimensjoneringen.
Forsvarsforeningen ber om at finansiering av Forsvaret behandles grundig av kommisjonen og mener det bør ses på alternative måter å sørge for troverdig langsiktighet og forutsigbarhet i utviklingen av Forsvaret.
Det ligger en svakhet i selve systemet. Det som er ment å være en helhetlig og sammenhengende plan og ambisjon over flere år, fragmenteres gjennom en oppstykking i årlige bevilgninger, heter det.
STADIG NYE GREP
Ved «hver» ny LTP opplever vi at det må tas enda flere grep, at det blir enda vanskeligere å opprettholde strukturelementer, at avdelinger blir mindre, at lagre reduseres, at materiell og bygninger vedlikeholdes mindre, og at øving og trening reduseres. Det utdannes færre, arbeidspresset blir stort og folk slutter.
Forsvarsforeningen oppfatter at det ligger en trøtthet og resignasjon i befolkningen og hos mange av Forsvarets ansatte, hvor langtidsplanens formuleringer og ambisjoner for Forsvaret i liten grad oppleves å samsvare med den faktiske utviklingen.
Foreningen mener det burde være en selvfølge at de langtidsplanene som vedtas blir fullfinansiert, men at det dessverre ikke er en selvfølge.
MANGLER LANGSIKRIGHET
Svakheten ligger både i en årlig finansiering med manglende forpliktende langsiktighet, og en underfinansiering av driftskostnadene for vedtatt struktur, og ambisjonen om hva den strukturen er ment å kunne utføre.
HELLER IKKE RIKTIG DIMENSJONERT
Forsvarsforeningen mener at Forsvaret heller ikke er riktig dimensjonert og tilpasset de utfordringene vi står overfor.
Felles for de proposisjonene som er lagt frem så langt er at de ikke legger opp til en tilstrekkelig styrking av Forsvaret. I Prop. 62 S og Prop. 14 S (s. 7) står det følgende: «Ikke siden slutten av den kalde krigen har Norge og våre allierte stått overfor et slikt omfang av samtidige sikkerhetsutfordringer – mot staten, samfunnet og individet».
Beskrivelsen samsvarer hverken med dimensjoneringen eller finansieringen av Forsvaret.
Når vi i dag også kjenner utviklingen fra 2019, og særlig angrepet på Ukraina 24. februar i år, så vil de fleste hevde at situasjonen er blitt betydelig forverret. Vi befinner oss i en sikkerhetspolitisk krise, og den vil ikke finne en snarlig løsning, heter det.
Foreningen minner i denne forbindelse om at hvis det skulle komme til konflikt i våre områder, så vil det ikke treffe Norge alene. Flere land vil kunne stå overfor en tilsvarende utfordring som vår. De enkelte land vil erfaringsmessig søke å ivareta egen sikkerhet først.
FORESLÅR TILTAK
Forsvarsforeningen lister opp flere tiltak med sikte på å øke reaksjonsevnen, øke utholdenheten, redusere sårbarheter, bidra til NATOs kollektive forsvar og øke volum og bredde i Forsvarets struktur.
VIL ØKE ANTALL VERNEPLIKTIGE
Blant tiltakene er å øke antall vernepliktige.
NFF mener det vil ha en stor samfunnsverdi å sikre at en større andel gjennomfører en form for førstegangstjeneste i Forsvaret eller i annet beredskapsarbeid – med påfølgende verneplikt. Dette vil styrke forståelsen for beredskap og sikkerhet i et bredere lag av folket. Samtidig må det være en forutsetning at de ressurser som legges inn i dette, også må ha en nytteverdi i tilfelle krise og krig.
MER OVERVÅKING AV HAVOMRÅDENE
Forsvarsforeningen mener videre at vi bør øke våre ressurser for overvåking og kontroll av våre havområder, som er for beskjedne i forhold til områdenes areal og strategiske betydning. Nordområdene vil forbli et svært sentralt område for USA og Russland, og dermed for NATO. Selv med nye NATO-medlemmer fra Norden, så vil Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet i stor grad forbli et norsk anliggende hvor det blir viktig med nasjonal innflytelse i et strategisk perspektiv og vår posisjon i NATO.
MER HÆR
Forsvarsforeningen mener Forsvaret mangler reell hær-reserve som kan gi volum, seighet og utholdenhet i nord eller benyttes i andre deler av landet. En ren oppbygging av reservepersonell vil i liten grad gi økt volum til Forsvaret, men det vil gi større og etterlengtet seighet til de avdelinger som mottar personell, f.eks staber og hovedkvarter, heter det i innspillet fra Forsvarsforeningen.
TEKNOLOGI
Forsvarsforeningen mener Forsvaret må utvikles og moderniseres i takt med den teknologiske utviklingen og de muligheter som gis i form av økt effekt som rekkevidde, presisjon og hurtighet. Digitale systemer må utnyttes for å gi sikker og tidsriktig informasjon i og mellom domenene.
Det bør også ses på om beredskapsressurser kan utnyttes og koordineres bedre enn de gjør i dag mellom Forsvaret og øvrige deler av totalforsvaret og mellom de nordiske land.
Les hele innspillet her:
www.forsvarskommisjonen.no
