Forsvaret har så langt oppfylt sine forpliktelser når det gjelder effektiviseringstiltak. Rapporten for 2019 er ennå ikke kommet, men så langt følger Forsvaret planen om å realisere 1,4 milliarder kroner i effektiviserings- og forbedringstiltak i inneværende langtidsplanperiode 2017 til 2020. Det er samtidig gjennomført en rekke tiltak for å styrke den operativ evne.

Hvert år blir Forsvaret pålagt å gjennomføre effektiviseringtiltak for å kunne finansiere planlagt drift og investeringer i nytt materiell. Som et ledd i dette arbeidet har Forsvarets forskningsinstitutt nå levert en rapport med forslag til ytterligere effektiviseringsgevinster. Rapporten har til formål å identifisere potensialet for forbedring og effektivisering i forsvarssektoren i perioden 2021–2024.

I FFI-rapporten heter det at Forsvaret har et effektiviseringpotensiale på mellom 1.6 og tre milliarder kroner. I rapporten er det definert 28 områder der det er gevinster å hente, basert på analyser og intervjuer. Ifølge rapporten ligger de største gevinstene innen kategoriene driftsanskaffelser og eiendom, bygg og anlegg (EBA). Effektiviseringsgevinstene her utgjør nesten halvparten av potensialet.

BØR SATSE MER PÅ HYLLEVARE
Blant forslagene finner vi at Forsvaret kan bli mer kostnadseffektivt ved å satse mer på hyllevare. Besparelsene her knytter seg i hovedak til reduksjon av utviklings- og tilpasningskostnader forbundet med innkjøpene, lavere gjennomføringskostnader og selvfølgelig redusert risiko for forsinkelser. Eksempler på hva man helst burde unngå er kostnader i likhet med de som var tilknyttet anskaffelsen av NH90 helikoptre og de fem fregattene som ennå ikke utnyttes som forutsatt. Flere av de større innkjøpene, som NH90 helikoptre, kampfly og ubåter ledes i dag ikke av etaten Forsvaret, men av Forsvarsdepartementet.

I rapporten fremheves også mulige gevinster på en lang rekke mindre områder innen kategorien driftsanskaffelser. I stedet for å kjøpe hyllevare kommer Forsvaret ofte med helt spesielle krav om nye våpensystemers ytelse. Det er fordyrende, forsinker leveransene av utstyret, og gjør det ofte unødvendig kostbart å bruke materiellet.

AVHENDING AV EIENDOMMER
I kategorien eiendom, bygg og anlegg ligger det også betydelige muligheter, ifølge rapporten. Forsvarssektoren har en av Norges største eiendomsporteføljer. Porteføljen består av over fire millioner kvadratmeter og betydelige mengder spesialobjekter. Årlig blir ca. 10 prosent av forsvarsbudsjettet benyttet på investeringer og drift av EBA, heter det. En av tiltakene her vil være ytterligere å redusere EBA-massen, spesielt forlegninger og administreasjonsbygg. Det er innen EBA allerede gjennomført en rekke prosjekter og studier som vil vise vei. En betydelig del av eiendoms- og bygningsmassen er allerede avhendet.

FOR MANGE OFFISERER?
Det har lenge vært hevdet at Forsvaret av historiske årsaker har for mange offiserer, noe Forsvaret selv oppfatter som er dilemma. Det pekes imidlertid på at nye personellpolitiske reformer krever omfattende empirisk forskning og ikke faller inn under rapportens mandat. Her pektes det imidlertid på flere interessante forhold knyttet til bemanning.

Blant disse at er at samfunnet og forsvarssektoren er inne i en demografisk utvikling der arbeidsstyrken stadig blir eldre. Et betydelig antall militært ansatte går av på aldersgrense ved fylte 57 eller 60 år. I 2026 vil det være være over 300 militært ansatte som når aldersgrensen årlig. Dette er ansatte med mye militær kompetanse og erfaring. Samtidig pekes det på at andelen personell i aldersgruppen 25–35 er relativt høy og at man må unngå en situasjon der bølgen med relativt ungt personell automatisk rykker opp i høyere grader uten tilsvarende kompetanse og erfaring.