Forleden gikk regjeringen ut med brask og bram og erklærte at den ville bruke 690 millioner kroner på å støtte norsk artilleriproduksjon. En sannhet med modifikasjoner, ettersom pengene like gjerne kan gå til virksomheter utenfor Norge.

Den norske ammunisjonsprodusenten Nammo må søke som alle andre hvis bedriften skal ha noe håp om å motta noen av de midlene regjeringen bevilger. Pengene går nemlig rett til det europeiske programmet ASAP (Act in Support of Ammunition Production), som skal fordele pengene videre.

190 av de 690 norske millionene går til kontingent til programmet, mens 500 millioner er midler som i neste omgang kan tildeles virksomheter som ønsker å øke sin produksjonskapasitet. Det er altså ikke opp til Norge å avgjøre hvem som skal ha pengene.

IKKE NOK
– Dette bidrar ikke til å løse Nammos problemer, sier presidenten i Norges Forsvarsforening Arne Bård Dalhaug.

Han stiller seg positiv til at Norge deltar i ASAP, men er kritisk til at regjeringen ikke gjør mer for å sikre Nammos markedsandeler innen artilleriproduksjon. Nammo har behov for å investere i økt produksjonskapasitet for å kunne beholde sine markedsandeler i Europa.

Nammo mener det er mulig oppnå en markedsandel i størrelsesorden 15-20 milliarder kroner, men da må det altså betydelige investeringer til i den norske bedriften, investeringer Nammo ikke har mulighet til å besørge uten støtte gjennom statsbudsjettet.

EN BRØKDEL
I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen forpliktet seg til gi den norske produsenten av artilleriproduksjon investeringsmidler på ca. 75 millioner kroner. Dette som en del av den avtalen regjeringen har inngått med Nammo om leveranse av artillerigranater for 4,3 milliarder kroner, hvorav 1,9 milliarder så langt er kontraktsfestet.

Nammos behov er imidlertid langt større. Nammo har tidligere bedt om 850 millioner for å ivareta Norges og NATOs behov for militær produksjon. Nammo mener dette er et forsiktig og konservativt anslag.

OPOSISJONEN VIL MER
Både Høyre og Fremskrittspartiet er skeptiske til regjeringens politikk på dette området.

I en uttalelse minnet Høyres forsvarspolitiske talsmann Hårek Elvenes at Høyre la inn 375 millioner kroner i direkte kapitaltilskudd til Nammo i sitt alternative statsbudsjett for 2023.

Hva Høyre vil be om i forslaget til neste års budsjett er foreløpig ikke offentliggjort, men det er grunn til å tro at beløpet er vesentlig høyere.

SAMME POTTEN
– Det er bra at Norge melder seg på med penger her, men dette er en konkurranse om midler mellom industrien i alle deltakende land. Ettersom Nammo produserer noe det er stor etterspørsel etter, vil de jo være godt posisjonert til å hente ut midler fra ASAP, men det vil jo også andre være. Alt går jo fra samme potten. Så regjeringen må gjøre jobben hjemme også, sier Elvenes til Norges Forsvarsforening.

– Regjeringens opplegg virker svært byråkratisk og gir bedriftene ingen mulighet til å tenke langsiktig, noe Nammo har bedt om, sier Frps forsvarspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, til Oppland Arbeiderblad.

– At dette er et marked Norge må investere i, bør være selvsagt, sier Arne Bård Dalhaug. Behovet er enormt, noe som betyr gode muligheter for en norsk industribedrift, legger han til.

Under høringen om statsbudsjettet i Stortinget opplyste administrerende direktør i Nammo, Morten Brandtzæg at NATOs europeiske ammunisjonsbehov er i størrelsesorden 13 millioner granater. Dette var ifølge Brandtzæg et konservativt tall, som kun dekker 30 dagers krigsberedskap.

I mars opplyste Ukraina at landet trenger ca. 600.000 artillerigranater i måneden, noe som tilsvarer drøyt syv millioner i året.

Dermed er det samlede behovet i Europa på minst 20 millioner granater.

Foto: Forsvaret