I en artikkel i Dagens Næringsliv i dag uttrykker tidligere forsvarssjef Sverre Diesen bekymring for hva den nye forsvarskommisjonen vil interessere seg for. Så langt er det ingen regjering som har villet ta tak i de grunnleggende utfordringer vi står overfor i forsvarspolitikken, ifølge Diesen.

Det er særlig tre vanskelige og ubehagelige valg Diesen er opptatt av.

Det første er avveiningen mellom forsvar mot en konvensjonell militær trussel og forsvar mot nye trusler under terskelen for væpnet konflikt, som påvirkningsoperasjoner, cyberangrep, manipulering av valg, etc. Altså hvor mye vi skal bruke på et konvensjonelt militært forsvar i forhold til å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig mot nye trusler.

Det andre er avveiningen mellom hvor mye vi skal bruke på vårt eget forsvar og hvor mye på tilrettelegging for alliert hjelp.

Alliert hjelp
– Tilrettelegging for alliert hjelp innebærer satsing på ting som ikke nødvendigvis gir forsvarsevne i seg selv, og vil derfor ikke gagne oss spesielt hvis hjelpen likevel ikke kommer. På den annen side, hvis vi ikke får alliert hjelp, spiller det neppe særlig rolle om vårt eget forsvar er så stort eller så stort. Målt med den målestokken som betyr noe – styrkeasymmetrien mellom oss og Russland – og innenfor ethvert tenkelig budsjett, vil forskjellen uansett være marginal, skriver Diesen.

Forsvaret av Nord-Norge
Det tredje ubehagelige valget er ifølge Diesen hva som skal være konseptet for forsvaret av Nord-Norge. Han tror ikke på dagens konsept, som innebærer å føre frem en liten mekanisert brigade fra Troms og holde deler av Finnmark lenge nok til at allierte forsterkninger også kan settes inn der. Dette er et forhold Diesen har tatt opp i en rekke artikler og foredrag. Her viser han til Forsvarets forskningsinstitutt som i sitt innspill til gjeldende langtidsplan konkluderer med at et slikt konsept neppe er realistisk. Det følger av forholdet mellom fremføringsveiens lengde og sårbarhet, Finnmarks utstrekning, vår egne beskjedne styrke og angriperens styrke og handlefrihet i alle de scenarioene vi med rimelighet kan tenke oss.

Skulle et slikt konsept ha mulighet for å lykkes måtte man i følge FFI øke den mekaniserte brigaden til en styrke som er ca tre ganger så stor og slagkraftig, og den måtte i hovedsak være oppsatt og plassert i Finnmark i fred.

Åpenbare realiteter
Diesen har ved flere anledninger uttrykt overraskelse over at så åpenbare realiteter ikke blir lyttet til, og at fagmiljøet i Hæren tillates å tviholde på et konsept som hverken er operativt gjennomførbart, sikkerhetspolitisk logisk eller innenfor økonomiske rammer. . Diesen tror mer på et konsept der vi ikke forsøker å holde store landområder mot en overlegen angriper i mange uker med høyintensive operasjoner, men i stedet satser på en evne til å påføre ham tap ved hjelp av moderne sensorer og våpen så lenge han oppholder seg på norsk område.

Han skriver at et slikt konsept i så fall bare vil kreve små, lett utstyrte styrker på bakken i Finnmark, som primært skal overvåke nøkkelområder og fremrykningsakser for å utløse avstandsleverte eller autonome våpen mot målene etter hvert som de dukker opp. Han mener konseptet er gjennomførbart innen de økonomiske rammene og ikke krever noen omfattende styrkeoppbygging i Finnmark i fred.

Milliarder
– Det kanskje mest krevende spørsmålet kommisjonen står overfor er derfor dette: Skal man fastholde dagens konsept og bruke de mange milliardene ekstra som er forutsetningen for å gjøre det realistisk? Eller skal man gå for nærmere utredning av et nytt forsvarskonsept som er både operativt mulig, økonomisk realiserbart og sikkerhetspolitisk logisk og tilstrekkelig?

Diesen er skeptisk. Vil kommisjonen adressere de reelle forsvarspolitiske utfordringene og foreta klare prioriteringer og valg, eller vil den bli et ukontroversielt og konsensusbyggende gjesp?

 

Foto: Forsvaret og Norges Forsvarsforening