Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett på 75,8 milliarder kroner, en økning på 6,8 milliarder kroner sammenliknet med fjorårets salderte budsjett. Dette representerer en økning på 9,8 prosent, eller en styrking på 4,8 milliarder kroner i forhold til de forutsetninger som ligger til grunn i nåværende langtidsplanen.

Justert for kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkninger øker regjeringen forsvarsbudsjettet med 7,8 prosent, om lag 4,5 milliarder kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2022.

Regjeringen legger opp til at frigjøring av midler til effektivisering ikke vil bli realisert før i 2024 og 2025.

GODT BUDSJETT
– Mitt førsteinntrykk er at dette er et godt budsjett for Forsvaret, med en reell påplussing på 4,8 mrd, sier generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening. Han er spesielt glad for at regjeringen nå legger betydelige midler til styrking av forsyningsberedskapen, inklusiv ammunisjon og økt bemanning og elevkvoter.

– Ved utskifting av hovedmateriell i Forsvaret har vi tidligere sett store kapasitets-gap ved at utgående materiell tas ut før nytt er på plass og operativt. Regjeringen beveger seg nå i retning av at det gamle materiellet skal virke frem til det nye er helt klart. Dette gjelder inn-/utfasing av nye ubåter og det samme beskrives for utskifting av hovedkomponenter i Hæren, hvor stridsvogner er det som kommer. Tiltaket innebærer en kostnadsøkning, men er positivt og riktig, sier generalsekretær Hamre.

PERSONELL
– Personellet er Forsvarets viktigste ressurs, og de ansatte i Forsvaret skal ha gode arbeids- og boforhold. Regjeringen vil derfor øke antall ansatte, forsere personellopptrappingen og øke inntaket på forsvarets skoler. Heimevernet skal styrkes med flere folk og mer øving. Regjeringen foreslår også å legge på ytterligere midler til kaserner og kvarter. Investeringer i Forsvaret fortsetter på et høyt nivå, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Regjeringen foreslår å fremskynde måltallet for styrking av personell fra 2024 til 2023 for Hæren og Sjøforsvaret, men ikke for Luftforsvaret.

Generalsekretær Hamre synes det er positivt at personell blir et satsingsområde i budsjettet, men synes det er noe merkelig at regjeringen ikke har valgt å fremskynde måltallene også for Luftforsvaret. Regjeringen beskriver selv at det er stor risiko for at det ikke vil være tilstrekkelig personell til å oppnå full operativ effekt [for F-35 som forutsatt] i 2025.

KRIGSSKOLEN ØKER INNTAKET
Også inntaket av nye elever ved Krigskolene blir prioritert i budsjettet. Krigsskolene og Cyberingeniørhøgskolen får en økning i antall elever på 83 fordelt med 40 til Krigsskolen, 18 til Sjøkrigsskolen, 20 til Luftkrigsskolen og 5 til Cyberingeniørhøgskolen.  Hamre påpeker at dette er meget positivt og at det må følges opp av minst tilsvarende inntakskvoter i årene fremover.

Regjeringen legger opp til at de gamle ubåtene til Sjøforsvaret levetidsforlenges og holdes i operativ drift inntil de nye ubåtene som produseres i Tyskland er operasjonsklare. Det samme prinsippet gjelder for Hæren ved utskifting av tyngre materiell.

SJØFORSVARET
Når det gjelder vurderingen av Sjøforsvarets overflatestruktur, som har vært etterlyst ved flere anledninger, sier regjeringen at den vil «fortsette arbeidet med en helhetlig vurdering».

Utsettelse av dette spørsmålet er uheldig, ifølge Hamre. Til tross for tidligere løfter om at dette skulle beskrives i 2022, må vi nå vente med en beskrivelse av dette til Forsvarssjefens anbefalinger foreligger våren 2023.

LUFTVERN
En annen etterspurt kapasitet, nemlig anskaffelse av luftvern, er også uavklart. Ifølge regjeringen ligger utfordringen her i tilgjengelighet, blant annet av luftvernsystemet NASAMS. Dette karakteriserer regjeringen som bekymringsfullt.

Det samme gjelder anskaffelse av maritime helikoptre, helikoptre til Hæren og spesialstyrkene.

– TRENGER MER AMMUNISJON
– Selv om det foreslås betydelige midler til innkjøp av ammunisjon (465 mill), vet vi at dette er en dråpe i havet i forhold til det reelle behovet – både til øving og til å bygge opp nødvendige lagre, sier generalsekretær Hamre.

Tilgjengeligheten av ammunisjon i verden er anstrengt, og Forsvarsforeningen vil anbefale å legge ytterligere midler i ammunisjon dersom det åpner seg en mulighet for det, opplyser Hamre.