– Budsjettet vil gjøre Forsvaret mer robust

Du er her:--– Budsjettet vil gjøre Forsvaret mer robust

Forsvaret styrkes med fire milliarder kroner. Dette representerer en økning på 7,3 prosent. Trekker vi fra lønns- prisstigningen og den spesielle kostnadsveksten i Forsvaret, står vi igjen med en økning på ca. 2,5 milliarder kroner i friske penger.

STYRKER GRUNNMUREN
– Dette betyr at Regjeringen følger opp langtidsplanen fra 2016. Man styrker grunnmuren ved å bygge opp lagre av reservedeler, ammunisjon og drivstoff. Man tar dessuten igjen vedlikehold som har vært forsømt. Dette er lite synlig, men det er helt sentralt å gjøre Forsvaret mer robust. At dette tar tid, betyr at lagrene i lange perioder har vært godt under minimum og at etterslepet på vedlikeholdet har vært stort. Det er et tankekors i seg selv, sier president i Norges Forsvarsforening, Lars Myraune i en kommentar.

Budsjettet er med på å gjøre Forsvaret mer robust, sier president Lars Myraune

INGEN VESENTLIG ØKNING I BNP TIL FORSVARET
Regjeringens forslag til nytt forsvarsbudsjett vil gjøre at Forsvarets andel av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP) vil ligge nesten flatt dvs 1,6 prosent. Andelen er altså den samme tross økninger i forsvarsbudsjettene de siste årene. Det skyldes at Norges BNP fortsetter å vokse. Norge forpliktet seg på NATO-møtet i Wales i 2014 til å bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret innen 2024 og det haster med å øke denne prosentandelen for at vi skal nå dette målet, sier Myraune.

-Vedtaket på Walesmøtet ble presset frem av president Barack Obama. Vi må ikke isolere dette kravet til president Donald Trump, slik mange gjør, selv om han er svært høyrøstet. Kravet om at landene i Europa må bevilge mer til forsvaret har bred politisk støtte i USA og presset vil ikke avta selv om Donald Trump før eller senere forsvinner fra den politiske scenen, påpeker Myraune. –Jeg tror det blir vanskeligere og vanskeligere å si til «fattigere» NATO-land at Norge ikke vil nå to-prosentmålet, fordi vi har hatt en så sterk økonomisk vekst, sier Myraune i sin kommantar til budsjettutviklingen i forhold til BNP.

HØY INVESTERINGSTAKT
Regjeringen legger i budsjettet opp til en høy investeringstakt. Anskaffelse av F-35, nye ubåter, maritime patruljefly og nytt artilleri osv. gjør at investeringsandelen er høy – nærmere 27 prosent. Det er bra, men på sikt ligger det også en utfordring i de store investeringene, understreker Myraune.

-Det nye materiellet er ofte dyrt å drifte. Derfor må investeringene i fremtiden følges opp av tilstrekkelig bevilgninger til drift, slik at vi ikke opplever at nye fartøy blir liggende ved kai og fly blir stående på bakken, på grunn for lave driftsbudsjetter.

POLITISK ENIGHET VIKTIG
Myraune registrerer at mye av diskusjonen om Forsvaret i stor grad dreier seg om nye stridsvogner som ikke vil bli anskaffet før etter 2025, flytting av Bell helikoptrene fra Bardufoss, samt at 2. bataljon på Skjold blir omdannet til en mobiliseringsenhet.

-For Forsvarsforeningen er det viktig at vi når frem til politiske enighet og man kan få brede forlik om Forsvarsbudsjettene. Det gir stabilitet og forutsigbarhet noe som er viktig for et lite land, sier Myraune.

Det er også bra at regjeringen i budsjettet legger opp til å styrke Heimevernets evne til å sikre ulike objekter og at man avsetter mer penger til trening og øving av områdestrukturen. Flere soldater skal øve hvert år og lengden på treningen og øvingen skal økes. HV- soldatene skal også få bedre utstyr og de områdene som er utstyrt med AG-3 vil få nye moderne våpen. Alle HV-soldatene vil i løpet av neste år trolig bli utstyrt med håndvåpen av typen HK 416.

MÅ STÅ FAST PÅ VEDTAKET OM 52 FLY
Det er så langt ankommet ni F-35 kampfly på Ørland. I tillegg er syv fly stasjonert i USA for utdanningsformål. Nest år vil det være 15 F-35 kampfly på Ørland.

– F-35 vil innen utgangen av 2019 oppnå såkalt «Initiell operativ kapasitet». Det er en viktig milepel, understreker Myraune.

I budsjettforslaget ber regjeringen om fullmakt til å kjøpe seks nye fly, slik at den samlete fullmakten omfatter 46 fly. I forslaget for 2020 skal regjeringen be om bestillingsfullmakt for de siste seks av de totalt 52 kampflyene. Man skal i overenstemmelse med tidligere vedtak få en bred gjennomgang av om Norge skal anskaffe de 6 siste flyene, slik at man når det planlagte målet om 52 fly.

-Det er forøvrig viktig å stå fast på det opprinnelige vedtaket Stortinget gjorde om å anskaffe 52 kampfly, poengterer Myraune.

Av | 2018-10-09T17:55:11+00:00 9. oktober 2018|Kategorier: Nyheter|