I en samtale med VG i dag om statsbudsjettet, som legges frem førstkommende fredag, forsøker statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum å få det norske folk til å tro at Norge er et forbilde når det gjelder satsing på forsvar. – Vedums fremstilling ligger løgnen farlig nær, sier generalløytnant (p) og tidligere nestsjef i Forsvaret Arne Bård Dalhaug, som tvert imot hevder at Norge ligger langt etter andre land vi kan sammenlikne oss med.
– Faktum er at NATO i 2014 vedtok at innen 2024 skulle samtlige alliansepartnere ha nådd to prosent av bruttonasjonalprodukt i finansieringen av forsvar. Det er bare den norske regjeringen som har fått for seg at toprosentmålet skal være oppfylt først i 2026, og regjeringen ligger de facto etter skjemaet. Finland vil i 2024 bruke 2,3 prosent og Sverige to prosent, så Norge ligger også klart etter våre to nordiske naboer, sier Dalhaug.
Arne Bård Dalhaug er ingen novise når det gjelder forsvarsplanlegging. Generalløytnanten, som nå blant annet er president i Norges Forsvarsforening, har i flere perioder ledet arbeidet med utviklingen av Forsvarets langtidsplaner, som leder av Forsvarsdepartementets avdeling for forsvarsplanlegging og som tidligere nestsjef i Forsvaret.
HALVPARTEN TIL UKRAINA
– Legg merke til at halvparten av de ekstra 15 milliardene regjeringen nå legger inn i statsbudsjettet, så går halvparten til Ukraina, noe jeg selvsagt er mer enn 100 prosent for. Men selv om Ukraina kjemper og dør for oss alle, bidrar ikke de pengene til å bygge opp det norske Forsvaret, sier generalløytnanten.
Dalhaug presiserer i den forbindelse at det ikke er feil å regne inn støtten til Ukraina. Å legge dette inn i toprosentandelen er akseptert fra NATOs side.
I artikkelen i VG heter det at regjeringen med budsjettet ligger an til å nå 1,8 prosent av BNP neste år, opp fra om lag 1,5 prosent i 2022. Dermed ligger vi foran skjema, som sier at vi skal nå to-prosent målet i 2026, skyter Vedum inn.
– Dette er regjeringens eget skjema, og har ingenting med de forventningene vi har til NATO-landene.
NATO HAR LANGT HØYERE FORVENTNINGER
Hvis vi sammenlikner, ligger forventningene til NATO langt høyere enn hva regjeringen legger opp til. Jens Stoltenberg har uttalt at to prosent av bruttonasjonalprodukt i dag er et minimum for hva partnerne bør oppnå. Både Forsvarskommisjonens og forsvarssjefens forslag til fremtidig finansiering av forsvaret er beregnet til å ligge på ca. tre prosent av bruttonasjonalprodukt.
– Vi lever i en skjebnetid i Europa. Russlands angrepskrig i Europa er en veldig alvorlig endring i våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Norges forsikringspremie er medlemskapet i NATO, vårt forhold til nære alliere, og kapasiteten i vårt eget forsvar, sier Støre til VG om bakgrunnen for det VG kaller den store satsingen på forsvar.
Foto: Christian Bugge Hjorth
