Mens europeiske land investerer hundrevis av milliarder euro i militært forsvar, foregår det samtidig en mindre synlig, men minst like viktig oppbygging av Europas sivile beredskap.
Gjennom et nytt program for perioden 2028–2034 ønsker EU å styrke Union Civil Protection Mechanism (UCPM), ordningen som samordner europeisk innsats ved naturkatastrofer, pandemier, store ulykker og andre kriser.
Forslaget markerer et nytt steg i utviklingen av det som stadig oftere omtales som Europas «beredskapsunion» – et samarbeid som skal gjøre europeiske samfunn mer robuste i møte med både naturkatastrofer, helsekriser, hybride trusler og konsekvensene av krig.
Norge og Island støtter utviklingen. Samtidig ønsker de å sikre at de også i fremtiden får delta fullt ut i samarbeidet.
MER ENN STRIDSVOGNER
Russlands angrep på Ukraina har gjort det klart at sikkerhet handler om langt mer enn stridsvogner, kampfly og soldater.
Like viktig er evnen til å holde sykehus åpne, sikre energiforsyningen, opprettholde transport, beskytte kritisk infrastruktur og håndtere store humanitære kriser. Pandemien viste hvor sårbare europeiske samfunn kan være når forsyningslinjer bryter sammen eller helsesystemer kommer under press.
Derfor bygger EU nå opp en beredskapsstruktur som skal kunne støtte medlemslandene når nasjonale ressurser ikke strekker til.
Det nye programmet samler sivil beredskap og helseberedskap i én mekanisme. Målet er å gjøre Europa bedre rustet mot alt fra skogbranner, flom og vulkanutbrudd til pandemier, cyberangrep, sabotasje og andre hybride trusler.
INGEN LAND KAN KLARE ALT ALENE
Tanken bak ordningen er enkel: Ingen europeiske land kan alene bygge opp alle ressursene som kan bli nødvendige i en større krise.
Gjennom UCPM og rescEU har EU derfor etablert felles beredskapskapasiteter som medlemslandene kan trekke på når behovet oppstår. Dette omfatter blant annet brannfly, redningsressurser, ekspertgrupper, medisinske lagre, transportkapasiteter og spesialisert utstyr.
Når en stor skogbrann bryter ut i Sør-Europa, kan fly og mannskaper sendes fra andre land. Når sykehus blir overbelastet, kan pasienter transporteres til andre europeiske land. Når et land mangler medisinsk utstyr eller ekspertise, kan hjelp mobiliseres gjennom den felles mekanismen. I praksis fungerer ordningen som et europeisk sikkerhetsnett.
NYTTE
Norge er ikke bare mottaker av hjelp, men en betydelig bidragsyter.
Et av de viktigste eksemplene er den medisinske evakueringen av pasienter fra Ukraina. Siden august 2022 har Norge vært navet i den europeiske luftbroen som frakter skadede og syke ukrainere til behandling i europeiske sykehus.
Norske fly har gjennomført nær 200 evakueringsoperasjoner og transportert mer enn 2.860 pasienter ut av Ukraina. Over 500 av dem har fått behandling i Norge.
Samtidig gir deltakelsen Norge tilgang til europeiske ressurser dersom landet selv skulle bli rammet av en alvorlig hendelse. Ved store naturkatastrofer, omfattende skogbranner, pandemier eller andre kriser kan Norge be om bistand fra hele det europeiske beredskapssystemet.
For et land med store avstander, krevende geografi og begrenset befolkningsgrunnlag representerer dette en betydelig styrking av den nasjonale beredskapen.
VIL IKKE HAVNE PÅ SIDELINJEN
Det er på denne bakgrunnen Norge og Island nå følger utviklingen av det nye programmet nøye.
I sitt innspill til EU understreker EØS/EFTA-landene at de støtter ambisjonene om sterkere europeisk beredskap. Samtidig peker de på at regelverket må anerkjenne deres særlige status gjennom EØS-avtalen.
Bekymringen er at enkelte formuleringer i forslaget omtaler EØS-landene på samme måte som andre tredjeland utenfor EU. Norge og Island ønsker derfor at det tydelig slås fast at deres rettigheter og deltakelse bygger på EØS-avtalen og ikke kan sidestilles med ordinære samarbeidsavtaler med land utenfor det europeiske økonomiske fellesskapet.
Målet er å sikre videreføring av den omfattende deltakelsen de allerede har hatt i mer enn to tiår.
FREMTIDIG SIKKERHET
Når truslene blir mer sammensatte og krysser landegrensene, blir også behovet for samarbeid større.
Derfor er det viktig for Norge å beholde sin plass i Europas beredskapssamarbeid – både for å bidra når andre trenger hjelp, og for å få støtte når vi selv blir rammet.
Denne artikkelen har stått i Tønsbergs Blad
—
Bildet (Forsvaret): Norske fly har gjennomført nær 200 evakueringsoperasjoner og transportert mer enn 2.860 pasienter ut av Ukraina. Over 500 av dem har fått behandling i Norge.
