At Canada kjøper seg inn i det norsk-tyske ubåtsamarbeidet, er fordelaktig for Norge. Det kan både gi strategiske og økonomiske gevinster i form av et større brukerfellesskap, lavere livsløpskostnader, bedre tilgang på reservedeler, felles oppgraderinger og tettere operativt samarbeid i Nord-Atlanteren og Arktis.

Canada har valgt tyske ThyssenKrupp Marine Systems, TKMS, som foretrukket leverandør for inntil tolv nye konvensjonelle ubåter. Avtalen er ennå ikke endelig kontraktsfestet, men den politiske beslutningen er tatt: Canada ønsker å erstatte sine aldrende Victoria-klasse ubåter med en moderne, ikke-kjernefysisk ubåtkapasitet tilpasset operasjoner i nordlige farvann.

Norge og Tyskland har allerede lagt opp til en felles flåte på til sammen tolv ubåter, seks norske og seks tyske. Dersom Canada går videre med hele anskaffelsen, kan tre NATO-land etter hvert operere opptil 24 ubåter basert på samme plattform.

 

DET NORSK-TYSKE SAMARBEIDET
Norge valgte i 2017 Tyskland som strategisk partner for nye ubåter. Kontrakten med TKMS ble signert i juli 2021. Samarbeidet omfatter ikke bare selve ubåtene, men også missiler, marine-til-marine-samarbeid, forskning og utvikling, industrisamarbeid, trening, vedlikehold, levetidsunderstøttelse, reservedeler og fremtidige oppgraderinger.

SEKS HVER
Utgangspunktet var fire norske og to tyske ubåter. Senere har både Norge og Tyskland besluttet å øke antallet til seks hver. De første norske ubåtene er under bygging i Tyskland, og den første er ventet levert til Sjøforsvaret i 2029. De øvrige norske ubåtene skal leveres fortløpende i årene etterpå.

Det gir stordriftsfordeler og gjør det enklere å samarbeide om utdanning, reservedeler, oppgraderinger og vedlikehold.

PRODUKSJONSPLASSER KAN FREMSKYNDE CANADA
Et særlig interessant moment er at Norge og Tyskland i tilbudet til Canada skal ha vært villig til å avgi én produksjonsplass hver i den eksisterende byggeplanen. Hensikten var å gjøre det mulig for Canada å komme raskere inn i programmet og få sine første ubåter tidligere enn om landet måtte stille seg helt bakerst i produksjonskøen.

Den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius skal ha redegjort for hvordan Tyskland og Norge kunne bidra til å gjøre dette mulig gjennom omdisponering av eksisterende produksjonsplasser.

For Norge behøver dette ikke være noen ulempe. En eventuell utsettelse av én norsk ubåt kan bli mer enn oppveid av gevinstene ved å få Canada inn i programmet – både økonomisk, industrielt og operativt. Et større felles program kan gi lavere kostnader gjennom hele levetiden, bedre forsyningssikkerhet, større industrielt volum og et tettere operativt samarbeid med en nær alliert i de samme havområdene som er viktigst for Norge.

HVA SLAGS UBÅTER ER 212CD?
212CD står for «Common Design». Det er en videreutvikling av den tyske 212-familien, men større, mer moderne og utviklet for felles norsk-tysk bruk. Ubåtene er konvensjonelle, altså ikke atomdrevne, men har luftuavhengig fremdrift som gjør at de kan operere lenge neddykket. De er konstruert for lav signatur, avanserte sensorer og operasjoner i krevende nordlige havområder.

Kongsberg har en sentral rolle i programmet. Gjennom samarbeid med TKMS og Atlas Elektronik utvikles og leveres ORCCA-kampsystemet, som integrerer sensorer, våpen og navigasjon. Kongsberg har også inngått kontrakt om leveranse av kampsystemelementer til tyske og norske 212CD-ubåter, med en kontraktsverdi på 3,5 milliarder kroner.

BETYDNINGEN FOR NORGE
For Norge er Canadas valg viktig av flere grunner. For det første styrker det det industrielle grunnlaget for hele programmet.

For det andre gir det en strategisk gevinst. Norge, Tyskland og Canada har sammenfallende interesser i Nord-Atlanteren og Arktis. Alle tre landene er opptatt av overvåking, avskrekking, kontroll med havområder og beskyttelse av forbindelseslinjene mellom Nord-Amerika og Europa. Felles ubåttype gjør det enklere å samordne trening, operasjoner og vedlikehold.

For det tredje kan det gi norsk industri nye muligheter. Når Canada velger samme plattform, øker også betydningen av de systemene som allerede inngår i det norsk-tyske programmet. Det gjelder ikke minst Kongsbergs rolle i kampsystemet.

VEIEN VIDERE
Canada har foreløpig valgt TKMS som foretrukket leverandør. Neste steg er kontraktsforhandlinger. Først når disse er avsluttet, vil det bli klart hvor mange ubåter Canada faktisk bestiller, hvordan leveransene skal fases inn, hvor stor den canadiske industriandelen blir, og hvordan Canada formelt skal kobles til det eksisterende norsk-tyske samarbeidet.

Likevel er retningen tydelig. Canada kjøper ikke bare en ubåt. Landet søker seg inn i et etablert alliert maritimt samarbeid med Norge og Tyskland.

Det gjør Canadas beslutning til mer enn en canadisk forsvarsanskaffelse.