Når titusener av soldater fra NATO-land samles i Nord-Norge, Sverige og Finland i mars skjer det i et sikkerhetspolitisk klima preget av både styrket militært samarbeid og økende politisk spenning. Cold Response 2026 blir den største militære øvelsen i Norge i år, med mellom 20 000 og 25 000 deltakere fra mer enn ti allierte land. Blant disse er ca. 4 000 amerikanske soldater.

Formålet med øvelsen er å teste NATOs evne til rask forsterkning, mottak av allierte styrker og gjennomføring av fellesoperasjoner under krevende arktiske forhold. Samtidig gjennomføres Cold Response i skyggen av begivenheter som setter Arktis – og særlig Grønland – høyt på den sikkerhetspolitiske dagsordenen.

ET MARKANT AMERIKANSK NÆRVÆR
Ifølge Forsvaret vil hoveddelen av de amerikanske styrkene operere på land i Troms, i nær tilknytning til Hærens garnisoner. I tillegg vil rundt 600 amerikanske soldater være utplassert i Midt- og Sør-Norge, knyttet til luftvern- og luftkapasiteter på norske baser. Det dreier seg om personell fra Hæren, Luftforsvaret og amerikanske spesialstyrker.

Det amerikanske bidraget understreker USAs løpende engasjement på NATOs nordflanke. Øvelsen demonstrerer evnen til å etablere styrker i Norden – et kjerneelement i alliansens kollektive forsvar.

NORDEN SOM OPERASJONSOMRÅDE
Cold Response vil også vise hvor langt deT nordiske samarbeidet er kommet etter Finlands og Sveriges medlemskap i 2023. Øvelsen omfatter omfattende troppeforflytninger på tvers av landegrensene: Fra Ofoten og Troms i Norge til finsk Lappland, og fra Nord-Sverige inn i Finland.

I Finland vil aktiviteten særlig foregå ved Rovajärvi skytefelt og i Sodankylä, der Finlands nordligste brigade er lokalisert og spesialisert på arktisk strid og bakke-til-luft-forsvar. Samlet gir dette NATO økt operativ dybde og større fleksibilitet i et område som tidligere var preget av nasjonale planverk snarere enn helhetlig alliert samordning.

GRØNLAND
Det sikkerhetspolitiske bakteppet for øvelsen er allikevel mer sammensatt enn tidligere.

De siste dagenes samtaler i Washington viser at det er klare politiske skillelinjer: Danmark og Grønland avviser som kjent enhver tanke om amerikansk kontroll eller overtakelse, men signaliserer samtidig vilje til tett samarbeid om arktisk sikkerhet og militær tilstedeværelse.

For NATO representerer denne situasjonen en krevende balansegang. Kontrasten mellom det som skjer på det politiske området og militære aktiviteter er stor. Mens president Trump truer med å gå til angrep på Grønland er NATO tuftet på respekt for medlemslandenes territorielle integritet og folkerettslige prinsipper. Spenningen rundt Grønland utfordrer dermed ikke bare bilaterale relasjoner, men også alliert tillit.

UKRAINAKRIGEN SOM OVERORDNET RAMME
Cold Response 2026 må også forstås i lys av Russlands angrep på Ukraina. Angrepet har fundamentalt endret europeisk sikkerhetspolitikk og gjort kollektivt forsvar til NATOs ubestridte hovedprioritet.

Øvelsen fremstår derfor ikke som rutinemessig vintertrening, men som en praktisk test av NATOs evne til å forsvare Norge og allierte under realistiske forhold. Men i dagens situasjon sender ikke øvelsen et like tydelig signal om samhold og avskrekking.

SAMHOLD I ET KREVENDE LANDSKAP
Cold Response 2026 illustrerer likevel et sentralt trekk ved dagens sikkerhetspolitiske situasjon: Det militære samarbeidet i Norden har aldri vært tettere, samtidig som politiske spenninger – også internt i den vestlige leiren – skaper stor usikkerhet.