Lave godtgjørelser, kombinert med lite opplæring, bidrar til å svekke motivasjonen hos mange tjenestepliktige i Sivilforsvaret, blir det slått fast i en nylig utkommet rapport fra Direktoratet for samfunssikkerhet (DSB). I dag er grunnopplæringen bare 24 timer. Rapporten foreslår en rekke tiltak for å styrke Sivilforsvaret.

Sivilforsvaret skal beskytte befolkningen og bistå nødetatene ved store hendelser og kriser. Behovet er ventet å øke de neste årene, i takt med mer ekstremvær som følge av klimaendringer, store migrasjonsstrømmer og faren for større terrorangrep eller pandemier.

Debatten om hvordan Norges sikkerhet og beredskap skal bedres, har preget mediene i sommer – med fokus på forsvar og politi. Samtidig er det nødvendig å diskutere opprustning av statens primære forsterkningsressurs: Sivilforsvaret, skriver DSB på sine nettsider.

Sivilforsvaret må rustes i forhold til dagens trussel- og risikobilde, sier direktøren for DSB, Cecilie Daae i en kommentar:

– Sivilforsvaret er en verdifull ressurs for samfunnet. De ulike typer av hendelser og kriser der Sivilforsvaret er i innsats viser breddekompetansen i etaten og hvilket samfunnsbehov Sivilforsvaret dekker. Det er viktig at Sivilforsvaret rustes i forhold til det trussel- og risikobildet vi har nå, sier direktør Cecilie Daae i DSB.

DSB har gjennomført utredningen på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Den tar for seg fremtidens sivilforsvar, herunder kompetanse, volum og organisering, og viser at til tross for styrking av Sivilforsvaret de senere år, er det betydelige utfordringer ved dagens sivilforsvar.

-Budsjettrammene for Sivilforsvaret er en utfordring, da det ikke er rom for nødvendig erstatning og vedlikehold av materiell og utstyr. Man klarer heller ikke å opprettholde det anbefalte øvingsnivå. Sivilforsvaret forvalter betydelige verdier, og det er nødvendig med tilstrekkelige og forutsigbare økonomiske rammer for å sikre et robust og hensiktsmessig sivilforsvar for fremtiden, sier Sjef Sivilforsvaret, Jon Birger Berntsen.

Det sivile samfunnets grunnleggende krisehåndteringsevne og Forsvarets kapasitet utgjør et totalforsvar, som er nødvendig for å kunne møte ulike trusler mot det norske samfunnet. Evnen til å håndtere kriser i fredstid er en forutsetning for å kunne håndtere komplekse og langvarige beredskapssituasjoner, samt sikkerhetspolitiske kriser og krig.

-Utredningen skal gi nødvendig grunnlag for diskusjonen om hva slags sivilforsvar og sivile beskyttelsestiltak Norge skal ha i fremtiden, som en del av Totalforsvaret, sier Daae.

Utredningen tar for seg alternative løsninger for det fremtidige sivilforsvar. Rapporten kan leses her.