Ifølge Dagsrevyen foregår det en borgerkrig i Ukraina. At det faktisk står russiske styrker i landet avfeies som propaganda i Dagsrevyen, skriver Jan Arild Snoen i Minerva.
– Jeg har gått gjennom alle innslag i Dagsrevyens hovedsending kl. 19.00 hittil i år som handler om konflikten i Ukraina. Jeg finner et klart mønster: Dagsrevyen omtaler konsekvent dette som en konflikt mellom ukrainske styrker og pro-russiske separatister. Ikke en eneste gang stiller Dagsrevyen seg bak at russiske styrker er direkte involvert. I den grad slike påstander refereres til, fremstilles de som partsinnlegg, ja ved ett tilfelle som propaganda, heter det i artikkelen til Snoen. Snoen er journalist og kommentator i Minerva og skriver fast for Aftenposten i spalten Internrevisjonen.

Til sammenligning har TV2 gjentatte ganger slått fast at russiske styrker deltar i kampene, ifølge Snoen..

Dagsrevyen har altså bestemt seg for hvordan de skal omtale den ene krigførende parten, og journalistene er samkjørte, men med små variasjoner. Det dreier seg om følgende varianter:

• Pro-russiske separatister: Cecilie Roang Bostad 16. februar, Morten Jentoft 15. februar, Silje Herbro Landsverk & Jentoft 14. februar, Jentoft 10. februar, Jentoft 26. januar, Jentoft 18. januar, Joakim Reigstad 4. januar.
• Russisk-vennlige separatister: Inger Marit Kolstadbråten 6. februar, Wenke Eriksen 19. januar.
• Russisk-vennlige opprørere: Ida Anna Haugen 15. februar.
• Pro-russiske opprørere: Ingerid Stenvold 14. februar, Annette Groth 11. februar, Inger Marit Kolstadbråten 7. februar, Stenvold 6. februar.
• Pro-russiske styrker: Nina Owing 28. januar.
•Russiske separatister: Nina Owing 27. januar.

(Det bør også nevnes at Dagsrevyen kunne nevnt at de ukrainske styrkene ikke bare er regjeringsstyrker, men også omfatter ulike militsgrupper. Jentoft er så vidt innom dette ved en anledning, og Putin sier det i et innslag 26. januar).

Påstander om russiske soldater
Påstanden om at russiske soldater deltar i kampene kommer riktignok frem noen ganger. Felles for disse er at Dagsrevyen aldri presenterer dette som et faktum.

Det vises et klipp 14. februar der den ukrainske forsvarets talsmann sier dette. Han etterfølges, for ”balansens” skyld av en representant for opprørerne, som snakker om noe annet. Ukrainernes påstander kommenteres ikke.

Den 7. februar vises et klipp med Ukrainas president Porosjenko, der han presenterer, ifølge Kolstadbråten: ”Det han mener er klare bevis for russisk innblanding i konflikten”. Selv ikke ”innblanding” kan altså Dagsrevyen stille seg bak som et faktum. Porosjenko viser frem pass og ID-papirer fra russiske soldater.

Dagen før vises et klipp der Ukrainas statsminister snakker om en russisk invasjon. Kolstadbråten føyer til: ”Russland benekter fortsatt at de er involvert i konflikten”. Den samme statsminister vises 22. januar, der han snakker om ”russiske terrorister”, uten at det kommenteres ytterligere.

Påstanden avvises
Den 15. februar stiller Jentoft spørsmål om hvorvidt Putin har tilstrekkelig innflytelse på de pro-russiske separatistene til at våpenhvilen skal overholdes, implisitt at det ikke er hans egne styrker som står i landet. Den 1. februar omtaler Jentoft krigen som en ”borgerkrig”, altså en intern ukrainsk affære.

Men tydeligst er Jentoft den 26. januar. Her vises først et innslag med Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som svarer på at Putin har påstått at det står NATO-styrker i Ukraina. Stoltenberg kaller dette nonsense og sier: ”The foreign forces in Ukraine are Russian”.

Jentoft forklarer Putins utspill som et forsøk på å slå tilbake mot kritikken fra Vesten om at det er regulære russiske styrker som slåss i Ukraina. Og så kommer det interessante:

”Man ønsker altså å snu propagandaen den andre veien og si at også Nato, også ukrainerne har frivillige i sine rekker”.

Jentoft kaller på denne måten Stoltenbergs påstand for ”propaganda” og likestiller den i sannhetsgehalt med Putins påstand.

Hva vet vi?
Så hva ligger bak Stoltenbergs ”propaganda”? Påstander fra ukrainske myndigheter kan selvsagt ikke tas for god fisk. Men det er flust med andre beviser og indikasjoner. Her er et knippe:

27. juni 2014 skrev Guardian om russere som sloss i Ukraina. Blant annet om frysebilen som tok 31 døde russere over grensen tilbake til Russland etter kampene ved flyplassen i Donetsk.

16. august 2014 uttalte opprørslederen Alexander Zakharchenko at 1200 russiske soldater skulle slutte seg til ham, etter å ha fått 4 måneders trening i Russland. Senere ble dette tilbakevist som en feilaktig oversettelse – det dreide seg om russiskvennlige ukrainere som hadde fått opplæring i Russland. Men litt senere kunne han fortelle at 3-4000 russiske soldater kjempet på hans side. Mange av dem valgte å bruke ferien sin på denne måten, forklarte han.

26. august 2014 ble ti russiske fallskjermjegere tatt til fange 20 kilometer fra den russiske grensen. De hadde ”gått seg bort.”

27. august anslo Bellingcat-gruppen at omkring 40 soldater fra det russiske Pskov-regimentet var drept i Ukraina.

28. august 2014 offentliggjorde Nato satelittbilder av russiske kampenheter på Ukrainas territorium.

12. november 2014 meldte BBC at Nato hadde sett russiske våpen og russiske kampavdelinger krysse grensen.

25. desember 2014 beklaget sjefen for Røde Kors i Moskva at russiske myndigheter bruker såkalte ”humanitære konvoier” til å frakte våpen til opprørerne. Tidligere hadde en som var innvolvert i operasjonen bekreftet at disse også ble brukt til å frakte soldater.

Guardian skrev om drepte russiske soldater – 260 er identifisert, den 19. januar 2015:

“Amid the official denials, soldiers are being pressured to deploy to Ukraine unofficially. Those wounded in eastern Ukraine and the families of those killed have been told to keep silent about their service there, according to soldiers’ rights advocates. Some families say they have not received the various compensations they are entitled to after losing a breadwinner in military service. (…)

The “volunteer” service Putin referred to is often anything but, according to several rights advocates. They say soldiers have told them that they were pressured to sign documents to go on a “business trip” to eastern Ukraine or “volunteer” in other ways. Tumanov told his mother that his commanders offered a 400,000-rouble bonus to sign up to fight in Ukraine, then simply ordered them forward when volunteers weren’t forthcoming. (…)

The Russian soldiers’ rights group Forgotten Regiment claimed in December that 15,000 Russian soldiers are fighting there.”
Du finner artikkelen i MInerva her.