Det kreves en ny vestlig strategi for Ukraina, skriver generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug i en artikkel på Altinget. Generalløytnanten er tidligere leder for OSSEs observatørkorps i Luhansk.

Ingen vet om krigen i Ukraina slutter neste år eller om den vil vare i flere år til – vi vet ikke hvor i krigen vi er, skriver Dalhaug.

Det er også stor usikkerhet med hensyn til hva slags rolle USA kommer til å spille og om landet vil fortsette å opprettholde den verdensorden Washington etablerte i kjølvannet av andre verdenskrig.

I tillegg sliter EU med å få flertall for hjelpepakker, samtidig som konflikten i Midtøsten og usikkerheten knyttet til Kina og Taiwan trekker ressurser og oppmerksomhet bort fra krigen i Ukraina.

EN MER OPTIMISTISK PUTIN
Kort sagt, situasjonen ser mindre lys ut nå enn den gjorde i fjor sommer. Putin er nok også langt mer optimistisk, selv om situasjonen ved fronten er fastlåst. Ingenting tyder heller på at det blir noen endring i Russlands strategi med det første.

I sin analyse utelukker Dalhaug det man i et klassisk teater kaller «deux ex machina», eller en «guddommelig» inngripen som løser opp en helt fastlåst situasjon, selv om en trendbrytende hendelse ikke kan utelukkes.

NYTT SOMMERFELTTOG?
I artikkelen kommenterer Dalhaug tanken om at Ukraina skal bygge opp en militær styrke gjennom hele 2024 for deretter å starte en støtte Ukrainsk offensiv våren/sommeren 2025. Det forutsetter, skriver Dalhaug, at Vesten fortsetter å sende mye av alt, og det raskere enn det Russland klarer å bygge opp.

Det i så fall må bygges en langt større offensiv kapasitet enn det Ukraina rådde over i 2023. En tilførsel av kampfly er heller ikke nok, skriver generalløytnanten.

TAKTIKK OG DOKTRINER
Dalhaug tar til orde for at det det utvikles helhetlige strategier som kan ramme Russland, ikke bare militært, men også politisk.

På den militære side er det for eksempel særlig behov for å utvikle taktikk og doktriner relatert til å bryte gjennom store minefelter. Langt mer mineryddeutstyr må sendes til Ukraina.

Man må samtidig sørge for å ramme selve tyngdepunktet hvorfra fienden henter sin styrke, det krigsstrategen Clausewitz´ kaller «center of gravity». Et effektivt angrep rettet mot et slikt tyngdepunkt vil kunne ha store negative ringvirkninger for fiendens videreføring av krigen.

Krimhalvøya i sin helhet peker seg ut i så henseende, men særlig selve broen over Kerch-stredet. En ødeleggelse av broen før presidentvalget i Russland ville også faktisk ramme Russlands strategisk-politiske tyngdepunkt i denne krigen, nemlig Putin selv og hans nærmeste medskyldige.

Også broene ved Henichesk og Chonhar, som knytter Krimhalvøya til det ukrainske fastlandet, bør ødelegges. Å ødelegge broer er ingen enkel oppgave. Dette vil kreve langtrekkende presisjonsstyrte missiler i stort antall, primært amerikanske ATACMS og tyske TAURUS.

ANGRIPE RUSSISK TERRITORIUM
Et neste steg i en mer offensiv strategi er å bygge opp den ukrainske forsvarsindustrien til å levere missiler med stor ødeleggelseskraft som kan rekke russisk territorium. Dette ettersom Vesten legger til grunn at våpenhjelp ikke skal brukes mot mål inne i Russland.

FØLBART PRESS
Det Arne Bård Dalhaug etterlyser er i det hele at det fra vestlig side utvikles en strategi som legger et følbart press på Putin-regimet. Uten dette er den mest sannsynlige utviklingen en uavsluttet krig i Europa, som kan pågå i lang tid.

Hvis ikke man fra vestlig side erkjenner at det vil kreve en ny strategi og en kraftfull innsats å endre en slik utvikling, er det uheldigvis all grunn til å anta at Russland bare vil fortsette på ubestemt tid med samme tilnærming til krigen som i dag, skriver han.

UNNGÅ NØLING
All vestlig nøling bygger opp under Putins tro på at NATO og partnere ikke har den nødvendige stamina til å stå i denne krigen like lenge som Russland.

Selv om nye våpenleveranser skulle komme til Ukraina er allerede mye skade skjedd på det mentale plan. Putin er styrket i troen på seier, skriver Dalhaug.

– Det vil kreve svært mye å endre denne oppfatningen. Det er alvor og det haster, skriver generalløytnanten til slutt.