Forsvarsanalysen 2023, som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) nå har lagt frem burde være en vekker for våre politikere. I rapporten blir det slått fast at Norge ikke har et tilstrekkelig forsvar og ikke er i stand til å løse oppgavene i de mest krevende scenarioer. Analysen fremhever også tidligere gitte råd, som ikke er fulgt opp politisk. Det er alvorlig.

Hovedårsaken til de mangler ved Forsvaret som omtales i analysen er dels at planene for den videre utvikling av Forsvaret ikke harmonerer med den virkelighet vi lever i, dels at de planer som blir lagt ikke blir finansiert og at de råd som gis av forsvarssjef og forskere om forsvarsstrukturen ikke blir fulgt.

MANGLER DEKNING
Som følge av kostnadsøkninger og framskyndelse av utbetalinger, mangler Forsvaret i snitt 3–4 milliarder kroner hvert år bare for å kunne nå den ambisjon langtidsplanen har satt. Samtidig er det er en risiko for at kostnadene vil øke utover dette nivået, ifølge FFI.

I tillegg til dette opererer Forsvaret med et enormt etterslep. Offisersforbundet har regnet at det vil koste mellom 30 og 50 milliarder kroner å få hele Forsvaret til å virke optimalt, med det personellet, de våpen og det utstyr det nå har. Over mange år er lagrene av ammunisjon, drivstoff, reservedeler og forbruksmateriell blitt bygget ned, og i langt mindre grad fylt opp igjen.

HALVHJERTET
Ved presentasjonen av FFIs rapport, sa forskningsdirektør Espen Skjelland at det har lenge vært noe halvhjertet over måten vi har forberedt oss på krig i Norge.

– Faktum er at FFI i mange år, i graderte rapporter, har pekt på alvorlige operative mangler i Forsvaret. Det har gradvis blitt bedre. Men mange virker fortsatt mer opptatt av å ha et forsvar som synes i fred, enn et forsvar som virker i krig, sa Skjelland.

I rapporten blir det også slått fast at de fagmilitære råd i begrenset grad blir fulgt. Det gjelder både de råd forsvarssjefen (FSJ) gir når det gjelder utviklingen av Forsvaret og det gjelder de råd som bygger på analyser fra forskere.

– FFI forventer ikke at alle råd blir fulgt, men det er en utfordring at de rådene som gis ikke ligger innenfor handlingsrommet til forsvarssjefen, eller en annen enkelt etatssjef, heter det i rapporten.

MANGLENDE VIRKELIGHETSFORSTÅELSE
Her sier FFI noe om selve den prosess som skal føre frem til at vi blir i stand til å utvikle et forsvar som oppfyller de kravene Stortinget selv har satt, nemlig kravene til balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Men rapporten sier også noe om vår virkelighetsforståelse når det gjelder hvilke oppgaver Forsvaret står overfor og hva som skal til for å løse dem.

Det er tydeligvis noe fundamentalt galt med hele planleggingsprosessen når vi ender opp med etterslep på flere titalls milliarder og et tilsvarende gap når det gjelder finansieringen av det forsvaret vi har planlagt.

UNDERDIMENSJONERT
En annen ting er at det forsvaret vi planlegger ikke bare er underfinansiert, men heller ikke er tilstrekkelig dimensjonert sett i forhold til dagens og fremtidens sikkerhetspolitiske situasjon.

At heller ikke forsvarssjefen blir lyttet til er også alvorlig. I rapporten pekes det på en rekke kapasiteter Forsvaret bør ha. Svært mye av det som påpekes fra FFI, ble anbefalt allerede i det fagmilitære rådet fra FSJ i 2019, men rådene ble ikke fulgt. Et betydelig lavere ambisjonsnivå ble utarbeidet av regjeringen og vedtatt av Stortinget.

I en kommentar sier generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening at rapporten tegner et alvorlig bilde av et forsvar som i dag ikke vil virke i krig.

– I Forsvaret er det mange gode enkelteltavdelinger og våpen, men de henger ikke sammen i et system. Utholdenheten er minimal, viktige kapasiteter mangler, lagrene er spist opp og det mangler effektive kommunikasjonssystemer. Det er særlig de områder vi ikke «ser», som vi skal være mest bekymret for.

PERSONELLMANGEL FORTSATT ET PROBLEM
I rapporten til FFI går det tydelig frem hva som er de viktigste manglene. Det er beredskap, sikker kommunikasjon under høy trussel, luftvern og langtrekkende overvåkning over land, punkter som ble pekt på også i fjorårets analyse, men som man har vært lite i stand til å gjøre noe med. Utfordringene knyttet til personellstrukturen er også like alvorlig i dag som da den første rapporten til FFI ble offentliggjort, for ett år siden.

Denne våren legger Forsvarskommisjonen frem sin innstilling. Mange har forventninger til den. Det er på tide med et kraftig oppgjør med hvordan vi planlegger forsvaret her i landet.

Foto (Forsvaret): Luftvernsystemet NASAMS som Norge har sendt til Ukraina, og som flere forsvarssjefer har bedt om mer av.