Den nye etterretningsloven får full støtte fra flertallet i Utenriks- og forsvarskomiteen. Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Senterpartiet stiller seg bak, mens Venstre tok dissens.
Den delen av lovforslaget som har møtt mest motstand er den delen som gjelder såkalt «tilrettelagt innhenting». Dette innebærer at E-tjenesten kan drive masseinnhenting av data som krysse landegrensene. Dataene kan lagres i 18 måneder og det kreves spesiell tillatelse fra domstolen for at politiet skal kunne gå inn og analysere dataene.
Hensikten er kort oppsummert:
– Hindre cyberangrep. Man kan lettere identifisere hvem som står bak og får økte muligheter til å sette inn mottiltak.
– Hindre spionasje fra utenlandsk etterretning som vil hacke private og offentlige virksomheter.
– Avsløre terror. Overvåke personer som terrorgrupper har kontakt med i Norge.
I loven skilles det mellom metadata og innholdsdata. Metadata sier noe om trafikkmønsteret og hvem som kontakter hvem, ikke noe om innholdet i meldingene. En enkel illustrasjon: Metadata sier hva som står utenpå konvolutten, hvem «brevet» er adressert til, hvor det kommer fra og når det er sendt. Dataene sier altså ikke noe om innholdet. Skal E-tjenesten få vite noe om innholdet forutsettes at man foretar en innholdsanalyse, og det vil kreve godkjennelse av en domstol.
Det er etablert et strengt kontrollregime rundt ordningen:
– Domstolene må forhåndsgodkjenne når E-tjenesten går inn i de enorme datalagrene. Her vil man ikke tillate bruk av snurpenot, kun målrettede søk.
– Regjeringen skal føre en løpende kontroll av E-tjenestens virksomhet.
– Stortinget vil gjennom EOS-utvalget overvåke tjenesten i etterhånd.