Mens mange er mest opptatt av det uhørte ved at president Donald Trump tilbyr seg å kjøpe Grønland og avlyser sitt Danmarksbesøk når han får avslag, er andre mer opptatt av hva som er bakgrunnen for tilbudet.
I en artikkel i Dagsavisen blir det pekt på at Grønland, som er verdens største øy, har vært viktig for USA helt siden slutten av andre verdenskrig.
– Det er først og fremst Russlands aktivitet i nordområdene og Kinas ønske om å bli en arktisk aktør som er problematisk sett fra et amerikansk synspunkt, sier NTNU-professor Jo Jacobsen til Dagsavisen. Kontroll over sjøveiene, men også atomvåpen, er grunner til det, sier Jakobsen.
I dag er Kina etablert på Grønland, blant annet med gruvedrift og GPS-installasjoner som kan brukes til militære formål. Stadig dukker det opp representanter fra Kina med ambisjoner om å leie grønlandsk territorium. Det hører også med til historien at Kina i dag produserer 97 prosent av metaller som brukes i elektronisk utstyr, blant disse metaller Kina utvinner gjennom sin gruvedrift på øya. Et monopol på slike metaller kan ha stor strategisk betydning i en internasjonal konfliktsituasjon.
I den senere tid er også Grønlands geografiske plassering blitt aktualisert gjennom Russlands militærøvelser utenfor Nordland og Finnmark. Denne øvelsen minner oss på den realitet Norge alltid vil stå overfor, nemlig muligheten for å komme bak Russlands fremskutte linjer i en internasjonal konflikt. Store deler av Russlands atomvåpenarsenal befinner seg på Kolahalvøya og for å beskytte disse og russisk territorium forøvrig er den russiske strategien å etablere en fremskutt forsvarslinje mellom Grønland, Island og Storbritannia. Når USAs president ønsker å kjøpe Grønland blir dette en del av bildet.
President Trumps tilbud om å kjøpe Grønland er blitt latterliggjort i media, av kommentatorer, fra politisk hold, og ikke minst på Facebook. Til tross for dette har reaksjonen fra dansk offisielt hold har vært relativt mild, selv om Danmarks statsminister Mette Frederiksen kalte det for «en absurd diskusjon» da nyheten om at Trump og USA ønsket å kjøpe Grønland fra Danmark dukket opp i avisen Wall Street Journal.
– De er vår viktigste allierte, og de er velkommen i fremtiden, sa hun. Hun legger til at det er behov for et enda sterkere og mer strategisk samarbeid om Arktis-området, hovedsakelig på grunn av et spørsmål om sikkerhet. Når du ser på dansk og amerikansk historie er sikkerheten på toppen av agendaen, presiserer Frederiksen.
USA har hatt et militært nærvær på Grønland siden andre verdenskrig, først og fremst på Thule-basen. Etter forsvarsavtalen i 1951 fikk basen ifølge snl.no stor betydning for forsvaret av Nord-Amerika og er et senter for elektronisk varsling av raketter. TV2 har intervjuet militæranalytiker ved Center for Militære Studier ved universitetet i København, major Hans Peter Michaelsen. Han sier at Danmark må overveie nøye USAs ønske om et økt militært nærvær.
– Jeg tror det kan være klokt av Danmark å si til amerikanerne: «La oss samarbeide. Vi kan som en småstat ikke alene stå for overvåkingen av dette området», sier Michelsen, ifølge dansk TV 2.
Militærbasen på Grønland er et viktig ledd i USAs globale nettverk av radarer og andre sensorer til forsvar mot raketter og til overvåking av rommet.
Selv om Trumps forslag oppleves som overraskende og «absurd» i dag, er det ikke første gang salg av landområder til USA er satt på dagsorden. Danmark solgte Dansk Vestindia til USA for 25 millioner dollar i 1916. President Harry S. Truman foreslo i 1946 å kjøpe Grønland fra Danmark etter å ha sett hvor strategisk nyttig øya var under den annen verdenskrig. Truman var villig til å betale 100 millioner dollar i gull for kjøpet, men danskene takket nei.
