– Det kanskje mest interessante med enigheten rundt langtidsplanen for Forsvaret er at Stortinget nå samler seg om å oppnevne en ny forsvarskommisjon, sier generalsekretær Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening i en kommentar.

Det er spesielt tre forhold som gjør det interessant, sier han:

For det første opplever vi en stadig større rivalisering stormaktene imellom, samtidig som både Europa og NATO-alliansen er under endring. Vi vil få et mer selvhevdende Europa og et NATO som i større grad engasjerer seg politisk. Samtidig med dette ser vi et Kina under fremmars, økonomisk, politisk og militært. Dette får betydning for et lite land som Norge, som må finne sin plass i den store sammenhengen.

For det andre ser vi en rivende teknologisk utvikling, noe som i tiden fremover vil ha påvirkning på hvordan det norske forsvaret struktureres. Det er ikke slik at vi en gang for alle kan beslutte hvordan Forsvaret skal innrettes, det er en kontinuerlig prosess, og vi må regne med at vi vil måtte korrigere kursen fremover i tråd med teknologiutviklingen på det militære område. Et eksempel på dette er missilteknologien som får stadig større anvendelse og som forskyver det militære styrkeforholdet mellom stater.

For det tredje er militære doktriner under utvikling. Vi kan ikke lenger skille mellom fred, krise og krig slik vi gjorde. Hybride trusler er ikke bare noe som forekommer i en krigssituasjon, men er like aktuelle i fredstid, eksempelvis i form av sabotasje, forberedelse til sabotasje, eller i form av informasjonsoperasjoner der hensikten kan være å påvirke holdninger, skape splid og å undergrave demokratiske prosesser. Vi ser her at forsvar og samfunnssikkerhet må ses i sammaneheng, og at sivile påvirkes på andre måter, og med andre virkemidler enn tidligere.

– Med en bredt politisk og faglig sammensatt kommisjon kan vi vurdere Norges sikkerhetspolitiske utfordringer og se hvilke konsekvenser det vil få for en videreutvikling av hele forsvarssektoren. Flere partier har ivret for dette og det beste ved det er at vi får en mer overordnet debatt som dreier seg om det mer konseptuelle, og ikke bare om enkeltkapasiteter, sier Bugge Hjorth. Det begynner å bli svært mange år siden vi hadde en slik kommisjon, det var i 1990, og den var ledet av Kåre Willoch.

– Ellers ønsker Norges Forsvarsforening velkommen de beslutninger som nå er fattet og som man er kommet til enighet om i Stortinget. Vi hadde selvfølgelig ønsket oss mer, noe vi har gjort klart uttrykk for under de politiske høringerne. Den løsningen som nå foreligger er svært langt fra den vår forrige forsvarssjef, admiral Haakon Bruun-Hanssen gikk inn for. Vi finner likevel gode elementer i det politikerne nå presenterer, sier Bugge Hjorth.

Dette er enigheten:

  • 310 flere ansatte i Forsvaret neste år.
  • Nye helikoptre til hæren fra 2024.
  • Fremme en sak om å erstatte dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i statsbudsjettet 21/22.
  • Å utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen som supplement til rekruttskolen som lokaliseres på Terningmoen.
  • Sette ned en forsvarskommisjon med bred faglig og politisk sammensetning for å vurdere de sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge, med sikte på å skape et bredest mulig grunnlag for videre utvikling i forsvarssektoren.
  • Etter behov opprette midlertidig rekruttutdanning for å utdanne personell til HV på Drevjamoen, etter modell fra Finnmark landforsvar.
  • Å se på muligheten for å utnytte eksisterende eiendom, bygg og anlegg og etter behov opprette midlertidig rekruttutdanning for å utdanne nok personell til HV etter modell fra Finnmark.
  • Andre viktige tiltak foreslått av regjeringen, som det er sikret flertall for:
  • Øke bemanningen og kompetansesamarbeidet med sivil sektor
  • Øke bemanningen med flere spesialister og mannskaper. Flertallet av stillingene skal prioriteres mot operative avdelinger
  • Videreutvikle den militære utdanningen ved å flytte rekruttutdanningen ut av de operative avdelingene, til Madla og Terningmoen
  • Styrke Brigade Nord ved å opprette en fjerde kampbataljon i brigaden. Øke hærens ildkraft, blant annet ved å anskaffe langtrekkende presisjonsild.
  • Anskaffe nye stridsvogner, og betydelig flere enn hva hæren har i dag
  • Videreutvikle Hærens 2. bataljon til en stående, mekanisert avdeling
  • Fortsette oppbyggingen av Finnmark landforsvar
  • Erstatte Bell-412 helikoptrene med nye helikopter til Forsvarets Spesialstyrker
  • Etablere en ny innsatsskvadron i nord til spesialstyrkene
  • Opprette flere nye reserveenheter, blant annet et nytt CBRN-kompani, en militærpolitibataljon og en ny ingeniørbataljon
  • Komme tilbake til Stortinget om den den fremtidige innretningen av Sjøforsvarets overflatestruktur i 2022
  • Videreføre korvettene i Skjold-klassen for å opprettholde operativ evne til sjøs
  • Levetidsforlenge ULA-klasse ubåtene
  • Styrke besetningene i Sjøforsvaret gradvis, og styrke base- og luftforsvarsavdelingene frem mot 2024
  • Fortsette moderniseringen av Heimevernet