Etter flere år med advarsler om at Hæren ligger etter i utviklingen av dronekapasiteter, har det de siste ukene skjedd en tydelig endring. Etableringen av et eget landdroneprogram, ansettelsen av Forsvarets første droneinspektør og et nytt norsk-ukrainsk innovasjonsprogram markerer starten på en etterlengtet satsing. Likevel mener eksperter at Hæren fortsatt har langt igjen før droner blir en integrert del av norsk stridsevne.

I en artikkel i magasinet Norges Forsvar pekes det på at den norske Hæren står i fare for å bli hengende etter på et av de mest avgjørende områdene i moderne krigføring — ubemannede systemer og nettverksbasert droneføring. Så langt har det ikke vært etablert egne droneavdelinger i Hæren. Kapasiteten har ligget spredt i små dronelag ved manøverbataljonene, og mye av framdriften har vært drevet av ildsjeler innenfor organisasjonen heller enn gjennom en samordnet, strategisk satsing.

Dette er ikke bare et spørsmål om materiell — det handler om organisering, utdanning og kultur.

MANGLER HELHETLIGHET
Major Sigurd Harsheim ved Hærens våpenskole på Rena oppsummerer situasjonen: Mangelen på en helhetlig dronestrategi svekker evnen til å bygge varig kompetanse som favner avdelinger, skolering, teknisk utdanning og samarbeid med forskning og industri. Langtidsplanene gir liten eller ingen føring for Hærens droneutvikling, og det gjør at strukturen i praksis ligner den man hadde for tre tiår siden — bare med moderne dingser.

Når Russland og Ukraina i praksis har forvandlet droner til alt fra rekognosering og målmarkering til direkte angrepsvåpen, blir dette et kappløp Hæren ikke kan tape.

SUPERDRONER
Problemet er sammensatt: for mye fokus på kjøp av «superdroner» uten samtidig å bygge personellkompetanse, uklare ansvarsforhold mellom fagmyndigheter — hvor Luftforsvaret i stor grad sitter på fagmyndighet for droner — og øvingsregler som gjør praktisk trening utfordrende.

Harsheim sier det enkelt: Du kan ikke kjøpe deg seier første dag. Det er soldatene, ikke dingser, som avgjør. Førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen minner dessuten om at droner ikke opererer isolert — de inngår i komplekse operasjoner med elektronisk krigføring, artilleri og forsvarssystemer. Videoer fra Ukraina kan gi inntrykk av enkle «one-man shows», men bak ligger et nettverk av hundrevis som samarbeider.

Samtidig med kritikken er det tydelige tegn på at forsvarsledelsen og regjeringen forsøker å reagere. På Army Summit kunngjorde hærsjef Lars Lervik etableringen av et eget landdroneprogram og ansettelsen av oberst Kai Solem som Hærens første droneinspektør — et signal om at Hæren nå skal løfte koordinering, kompetansebygging og skoleringskapasitet.

HÆREN REAGERER
Programmet omfatter en pott på om lag 1,5 milliarder kroner over ti år, avsatt til testing, innovasjon og utrulling. Solem understreket at satsingen skal bygge et system, ikke kun kjøpe ferdigmateriell, og at droner må bli en naturlig del av førstegangstjenesten. Det er et konkret svar på kritikken om mangel på helhet og praksis.

Regjeringens internasjonale grep kan også gi ringvirkninger hjemme: Norge og Ukraina har etablert BraveNorway — et samarbeidsprogram for utvikling av forsvarsteknologi hvor partene skal bidra likt med tilsammen 20 millioner euro. Det norske bidraget på 10 millioner euro (ca. 115 millioner kroner) skal brukes til å anskaffe teknologi til Ukraina og stimulere felles innovasjon innen blant annet ubemannede systemer, anti-droneløsninger og KI-baserte teknologier.

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) leder den norske delen av samarbeidet. Slike samarbeidsarenaer kan gi norsk industri og Forsvaret raskt adgang til felterfaring og tester — erfaringer som kan fremskynde nødvendig oppbygging av Hærens dronekompetanse.

Det er nå bred enighet om behovet for handling — men det viktigste spørsmålet blir hvordan de nye ressursene og programmene blir brukt.

DRONEINSPEKTØR
Veien videre er både teknisk og kulturell: Hærens nye droneinspektør og landdroneprogrammet kan bli starten på en nødvendig omstilling — men historien viser at omstilling tar tid. Inntil en helhetlig strategi, realistiske øvingsrammer og et løpende investeringsprogram for kompetanse er på plass, er det riktig å si at Hæren både har ligget etter og at Forsvaret nå endelig ser ut til å ha våknet.

Hvordan dette slår ut i praksis, avhenger av hvor raskt og systematisk Forsvaret klarer å omsette ambisjonene til operativ slagkraft. I den forbindelse knytter det seg stor spenning til den dronestrategien regjeringen har bebudet i høst. Det er ventet at denne presenteres som en helhetlig strategi der hele Forsvarets satsing beskrives, og der man har tatt hensyn til et nødvendig samarbeid med næringslivet.

—

Foto: Forsvaret