I en artikkel i Dagens Næringsliv i dag skriver professor Janne Haaland Matlary at forsvarsministerens tale i Oslo Militære Samfund forrige mandag var et meget dystert politisk signal. Det sies ikke rett ut at Regjeringen ikke er villig til å betale for det et forsvar koster, men konklusjonen er ifølge Matlary at talen var et sterkt signal på at den minimumsplanen forsvarssjefen har lagt frem ikke vil bli finansiert.
Talen er et meget dystert politisk signal, som nesten ingen medier har oppfattet alvoret i, skriver hun. Det sies ikke rett ut at regjeringen ikke vil betale det et forsvar koster, men det gis sterke «clues» i talen: Sikkerhetsbildet er drastisk forverret langs alle dimensjoner; Forsvaret er gjennom år underfinansiert og må ha betydelige midler – men på tross av disse to blytunge fakta er ikke konklusjonen at den minimumsplan forsvarssjefen la frem 1. oktober, skal finansieres. Forsvarsministeren roper i skogen uten svar fra statsminister og finansminister.

Det som skal til for at Forsvaret ikke skal råtne på rot, er altså altfor mye for en regjering som er borgerlig – tradisjonelt en ideologi hvor man forstår viktigheten av et nasjonalt forsvar. I talen er det mange knebøyninger for å forberede folk på at forsvarssjefens minimumsløsning ikke vil bli finansiert:

Migrasjonskrisen har forandret mye til det verre økonomisk og oljeprisfallet de siste månedene likeså. Vi er i en helt ny økonomisk situasjon, sier ministeren.

Mon det, skriver hun. og referer til sin kollega Christopher Coker ved London School of Economics som sier at de fleste europeiske land har et «infantilt» forhold til sitt militærvesen. Alvoret i sikkerhetspolitikken tiltrekker ingen velgere. Nå når det er nødvendig å avskrekke Russland, blir dette overtydelig – for bare smak på ordet avskrekking.

Kontrollspørsmålet her er fra Trond Kirkvaags sketsj «Vart du skræmt no?» hvor inntrønderen forsøker å skremme livet av naboen. Lykkes vi ikke med å skremme, er avskrekking mislykket. Men Putin er neppe særlig imponert av vår evne til å skremme
hverken ham eller andre. Manglende politisk vilje til å finansiere forsvarene i Europa, er den fremste indikator på at man ikke tar militærmakten seriøst. La det skure og gå, betyr dette i klartekst. Skjer det noe, kommer amerikanerne. Men kan vi regne med at de skal dø for allierte som ikke tar eget forsvar på alvor?

Forsvarsministeren er i klemme ifølge Matlary.

– Enhver med innsikt i forsvarsøkonomi vet at både forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har rett i at det lille forsvaret vi har igjen, bør avvikles om det ikke er vilje til å finansiere det med et beløp som holder tritt med kjøpekraften på feltet.

Russerne bruker fire prosent av sitt bnp på forsvar; amerikanerne bruker 3,8 prosent; Norge bruker 1,5 prosent – langt under Nato-målet på to prosent. I tillegg er det et etterslep som politikerne er årsak til – de vedtar en struktur de ikke finansierer, år etter år.

Jeg var selv medlem i ekspertutvalget som ga råd om strakstiltak for forsvaret av Norge. De koster minst to milliarder kroner i året, og gjelder patruljering i nord, til lands og vanns, etterretning og beredskap. Dette er et minimum for å ha en adekvat beredskap. Vi la da inn store internbesparelser basert på McKinseyrapporten.

Gitt tallenes klare tale, hvorfor styrer norske politikere likevel mot stupet? Her kommer sektorene inn: Norsk politikk handler ikke om strategisk tenkning om nasjonens fellesinteresse, men om sektorenes interesser. I enhver regjering er det en evig kamp om midler til egen sektor. På Stortinget måles politikere ut
fra hvor mye penger de skaffer til eget fylke, som om de kun representerte hjembygda; i regjering måles de på hva de får ut av statsbudsjettet til eget departement. Vinnerne er de som karrer til seg mest i egen sektor. Dette er en destruktiv dynamikk.

Rikspolitikere må nå tenke helhet. Er nå utgifter til migrasjon blitt viktigere enn forsvaret av landet? Skal vi nedskalere Forsvaret ut fra oljeprisen.

Kun den som mener at sektorenes orden er likegyldig, tenker slik. Da bør man egentlig ikke ha et Forsvar i det hele tatt og ikke bry hjernen med alvorlige tanker, konkluderer professor Matlary.
Les hele artikkelen her