– Vi trenger en mer grunnleggende debatt om Forsvaret i en situasjon med økt internasjonal spenning og terror – og med helt nye militære og ikke minst sivile utfordringer, skriver generalsekretær Christian Bugge Hjorth i en artikkel i Dagens Næringsliv.

Forsvarets målsetting i en fireårsperiode er å effektivisere internt tilsvarende en samlet effekt på 640 millioner kroner. Halvveis i perioden kan forsvarssjefen konstatere at Forsvaret ligger 320 millioner kroner etter forutsetningen.

Vi får nå også konstatert at Sjøforsvaret har store problemer med å holde tilstrekkelig høy aktivitet, og da spesielt i fregattvåpenet. Dette er ifølge forsvarssjefen en stor utfordring. Han poengterer at Sjøforsvarets leveranser har vært ut over det organisasjonen er dimensjonert for, at strikken er strukket langt – nærmest på grensen til det uforsvarlige.

Og det er ikke bare Sjøforsvaret som har problemer med å oppfylle sine operative forpliktelser. Det er tynt med utholdenhet over hele linjen, noe som har fått forsvarssjefen til å hevde at dersom det ikke blir tilført nye ressurser til Forsvaret er alternativet å kutte i forsvarets struktur.

Dette er ikke et spørsmål om enten eller, mer om et både og. For det første er det på tide å se nærmere på dagens struktur, ikke bare for om mulig å spare penger eller for at Forsvaret skal bli mer effektivt, men også fordi det ikke er sikkert at den strukturen politikerne har vedtatt er et adekvat svar på de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor, skriver Bugge Hjorth.

I slutten av 90-årene og i første del av årtusenskiftet var parolen ”fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar”. Mobiliseringsforsvaret er riktignok avskaffet, men det er grunn til igjen å se på forsvarsstrukturen. Store deler av Forsvaret er håpløst utdatert med kanoner, artillerivogner og feltvogner fra 50-60-tallet og 30 år gamle stridsvogner. Selv om en rekke av strukturelementene er oppdatert og møter mange av dagens krav, er det god grunn til både å vurdere elementenes beskaffenhet og ikke minst strukturen som sådan. Tiden går fort og teknologien må ikke løpe fra oss. En annen ting er at forsvarets doktriner trolig er modne for utskifting. Krigføring foregår på en helt annen måte i dag enn bare for noen få år siden, med droner, dataangrep, avanserte propagandafremstøt og små grønne menn uten nasjonale kjennemerker.

Ut over dette er det viktig å merke seg at brorparten av norske politikere har et lunkent forhold til Forsvaret. Det er få med utpreget vilje til å øke forsvarsbudsjettene. Forsvaret har derfor vært planlagt ut fra det til enhver tid rådende budsjett, med et pluss eller minus. Det er selvfølgelig en helt feil tilnærming. Forsvaret bør vurderes ut fra de sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor. Og vi trenger en mer grunnleggende debatt om Forsvaret i en situasjon med økt internasjonal spenning og terror – og med helt nye militære og ikke minst sivile utfordringer, skriver generalsekretæren.

Her er det mye å gripe fatt i og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skal ha honnør for at hun svarer på utfordringene ved å invitere til en forsvarsdebatt. Ved å be forsvarssjefen se på forsvarsstrukturen med nye øyne, ved å be eksperter se på våre sikkerhetspolitiske utfordringer og Forsvarets evne til å svare på disse, og ved å be konsulenter løfte alle steiner med tanke på effektivisering, har Søreide gitt oss en mulighet vi ikke bør skusle bort.

Vi har nå muligheten til å gå forsvaret nærmere etter i sømmene, og ikke minst motivere for at Forsvaret blir tilført de midler som kreves. Vi håper så mange som mulig tar utfordringen, avslutter han i artikkelen.