Skal politikerne ta til følge Forsvarskommisjonens og forsvarssjefens anbefalinger om straks å øke bevilgningene til Forsvaret, eller skal man skyve bevilgningene ut i tid med den begrunnelse at Forsvaret ikke er i stand til å bruke pengene på en fornuftig måte?
Det er spørsmålet som reiser seg etter at professor Paal Hilde ved Institutt for forsvarsstudier gikk ut og advarte mot å gi Forsvaret store bevilgninger fordi han mener Forsvaret sliter med styringsutfordringer.
STYRINGSSKIFTE
Spørsmålet ble viet oppmerksomhet på Dagsnytt 18 sist mandag, etter en artikkel i Aftenposten. Hilde har vist til tidligere rapporter fra Riksrevisjonen som bekrefter at Forsvaret sliter med styringen. I tillegg er Forsvaret inne i et styringsskifte, der Forsvarsdepartementet skal styres mer strategisk, mens mer av styringen blir overlatt til forsvarssjefen. Det er viktig å ta tak i styringsutfordringene før man begynner å putte penger inn i Forsvaret, ifølge Hilde.
EN UHELDIG AVSPORING
Norges Forsvarsforening mener argumentet om at forsvaret sliter med styringsutfordringer er en uheldig avsporing. Dette fordi Forsvarets styringsutfordringer ikke på noen måte står i forhold til de enorme behovene Forsvaret har, hverken når det gjelder å få utbedret svakheter ved dagens struktur eller å sikre en nødvendig inndekning av fremtidige anskaffelser.
Vi snakker om et merbehov på rundt 58 milliarder kroner frem til 2028 bare for å få realisert gjeldende langtidsplan.
MANGLENDE BALANSE
Her må man være noe mer realistisk. Det er ikke styringsutfordringer alene som har bragt oss i en slik situasjon. Forsvarets merbehov er direkte knyttet til det Forsvarsstabens leder, Elisabeth Natvig så riktig understreket i Dagsnytt 18-sendingen, nemlig manglende balanse mellom oppgaver, ambisjoner og finansiering av Forsvaret.
Faktum er at Forsvaret har vært sulteforet gjennom en rekke år, noe som er en langt mer relevant beskrivelse av dagens sikkerhetspolitiske problem og dilemma.
En annen ting er at Forsvaret idag legger legger betydelig vekt på å øke kompetansen innenfor IKT, økonomi og HR. Dette gjøres ifølge Natvig gjennom å opprette et økonomisenter for Forsvaret lokalisert i Bergen og Bardufoss samt å samle de ressursene som i dag er spredt rundt i Forsvaret i et personell- og vernepliktssenter.
SAMSVAR OG SAMSVAR
Hilde viste til at det gjennom de seneste over 20 årene har vært samsvar mellom hva de ulike regjeringene har lovet av bevilgninger og hva politikerne faktisk har bevilget. Det kan så være, men det er langt fra det samme som å sikre samsvar mellom oppgaver, ambisjoner og finansiering.
– I all hovedsak, siden midten av 2000-tallet, har det vært samsvar mellom budsjettambisjonene som har vært lagt i langtidsplanene og de faktiske bevilgningene, sa Hilde under sendingen.
IKKE TID TIL Å VENTE
– Vi har ikke tid til å vente på at styringen i Forsvaret skal optimaliseres, sa Hildes kollega og forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Magnus Håkenstad. Han viste til de de store manglene ved Forsvaret i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, og med et ustabilt og brutalt regime som nærmeste nabo.
MENER DET IKKE HASTER
Hilde på sin side mente det russiske forsvaret hadde andre ting å drive med for tiden og at man kan argumentere med at det ikke haster så voldsomt. Han undret seg samtidig over hvordan vi har havnet i en situasjon der vi prekært mangler grunnleggende utstyr for 30 milliarder kroner.
– For meg betyr det at man ikke helt har kontroll over hva man faktisk trenger, sa Hilde.
FØLGES IKKE OPP POLITISK
Til det er det å bemerke at det norske Forsvaret trenger svært mye, noe som har vært påpekt gjennom en rekke år, av flere forsvarssjefer, uten at det har vært fulgt opp fra politisk hold. Forsvarssjefene har klart angitt behovene for ulike kapasiteter, bakgrunnen for at de bør anskaffes og ikke minst hva det innebærer i form av fremtidige investeringer.
Man har også til det kjedsommelige påpekt de driftsmessige konsekvensene av ikke å følge opp ambisjonene med tilstrekkelige bevilgninger. Og konsekvensene har nettopp vært at vi er kommet dit vi er i dag, og som er behørig beskrevet såvel i Forsvarskommisjonens rapport som i forsvarssjefens fagmilitære råd til regjeringen.
Å underslå dette ved stille spørsmålstegn ved Forsvarets styringsutfordringer, er ikke hva vi forventer i dagens situasjon.
