Endelig kom dronestrategien

Den har vært etterlyst helt siden regjeringen la frem sitt forslag til langtidsplan for forsvarssektoren: En samlet og tydelig dronestrategi som viser hvordan Norge skal styrke både dronekapasiteter og droneforsvar i møte med et raskt skiftende trusselbilde. Nå foreligger dokumentet som skal gi retning for utvikling, anskaffelser, samarbeid og innovasjon i årene som kommer.

Regjeringen presiserer samtidig at dette er en strategi – ikke et budsjett eller en oversikt over hvilke konkrete systemer Norge vil kjøpe. Slike beslutninger vil først komme når langtidsplanen rulleres og konkretiseres. Strategien skal derfor forstås som et rammedokument som gir overordnet retning for Forsvarets utvikling på dronefeltet.

I sin presentasjon understreket forsvarsminister Tore O. Sandvik nettopp dette: – Denne strategien er ikke en handlingsplan hvor vi beslutter konkrete anskaffelser.

TEKNOLOGISK SKIFTE
Droneteknologi er blitt en av de mest sentrale kapasiteter i moderne militærmakt. Erfaringene fra Ukraina viser hvordan både luftbårne, maritime og undervannsbaserte droner brukes i angrep, overvåkning, elektronisk krigføring og som presisjonsvåpen. Dette teknologiske skiftet øker tempoet i operasjoner og introduserer nye sårbarheter.

Regjeringen fastslår at Forsvaret må være i stand til å beskytte egne styrker, kritisk infrastruktur og alliert mottak mot større mengder fiendtlige droner. Samtidig skal Norge utnytte dronenes potensiale til å styrke operativ evne, fleksibilitet og presisjon.

Her kan du laste ned regjeringens dronestrategi

Et hovedmål med strategien er konkret å styrke evnen til forsvar mot dronetrusler, både i luften, til sjøs og under vann. Strategien legger vekt på at Norge må kunne beskytte seg mot store volumer av droner, og mot mer avanserte systemer som kan true fartøy, installasjoner og kritisk infrastruktur.

Droneforsvaret skal videreutvikles ved hjelp av både aktive og passive tiltak. Nye og mer kostnadseffektive våpen mot droner er under utvikling, og erfaringer fra Ukraina skal brukes i det videre arbeidet.

NY TEKNOLOGI
Det er svært viktig å holde tritt med den teknologiske utviklingen på området. Tiden fra teknologiutvikling til operativ bruk skal kortes ned vesentlig. Strategien legger derfor vekt på at nye dronetyper og nye operasjonskonsepter skal kunne tas i bruk fortløpende.

Det omfatter både mindre droner til overvåkning og rekognosering, droner som våpenplattformer, undervannsdroner og systemer for elektronisk krigføring. Droner skal kunne supplere – og i enkelte tilfeller erstatte – større og mer kostbare plattformer der det er hensiktsmessig.

SAMARBEID
Regjeringen konstaterer at mye av den relevante teknologien utvikles i sivile miljøer. Derfor må samarbeidet mellom forsvarssektoren, industrien og kunnskapssektoren styrkes betydelig. – Innovasjon på dronefeltet skal i større grad bygge på kompetanse fra hele samfunnet, heter det i strategidokumentet.

Samarbeidet med Ukraina trekkes frem som spesielt verdifullt. Norge har inngått en intensjonsavtale om ukrainsk droneproduksjon i Norge, som både støtter Ukrainas kamp og skal styrke norsk kompetanse og industri.

På strategisk nivå skal Norge samtidig forsterke samarbeidet med NATO og EU, innen standardisering, utvikling og felles kapabiliteter.

FORSKNING OG TESTING
Strategien legger opp til en betydelig styrking av forskning, utvikling og innovasjon i Norge. Dette skal skje i samarbeid mellom Forsvaret, fagmiljøer, universiteter, institutter og næringsliv. Samtidig skal utdanningsløp og forskningskapasitet styrkes, blant annet gjennom flere sikkerhetsklarerte fagfolk.

Det skal bygges test- og øvingsfasiliteter for droner og droneforsvar. Regjeringen vurderer blant annet bruk av nye luftrom for testing samt å styrke evnen til å teste på en realistisk måte i norske omgivelser.

INDUSTRI
Strategien trekker spesielt frem behovet for å styrke norsk droneindustri slik at Norge har evne til å produsere relevante droner i stort volum. For å få dette til må industrien ha forutsigbarhet og støtte til å bygge opp nødvendig kapasitet.

HELHET OG KOORDINERING
Strategien beskriver behovet for det man kaller et samlet nasjonalt droneøkosystem med alle deler av verdikjeden represenytert, forskning, utdanning, industri, utvikling, drift og etterforsyning. Dette skal sikre at Norge kan møte behovene i krise og krig, og samtidig ha kapasitet til å ta i bruk ny teknologi fortløpende.

For å ivareta helheten skal det etableres en ny koordinerende funksjon i forsvarssektoren som sikrer samordning, kompetansedeling og enhetlig retning for utvikling av droner og droneforsvar.

VIDERE OPPFØLGING
Regjeringen understreker at strategien ikke fastsetter investeringer eller konkrete anskaffelser. Dette vil bli avklart gjennom Forsvarets kontinuerlige langtidsplanlegging. Strategien gir retningen – langtidsplanen vil gi rammene.

Som forsvarsministeren sa i sin presentasjon i dag:

– Anskaffelser av konkrete systemer foregår gjennom den kontinuerlige langtidsplanleggingen og strukturutviklingen i sektoren.