Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Benedicte Bjørnland, sier til Aftenposten at russerne nå har dreid mer av sin etteretningsvirksomhet overfor Norge i retning av energisektoren.

Norge er en av de fremste energileverandørene i Europa – der både olje, gass og vannkraft er sentrale ressurser.

Da Bjørnland tidlig i februar den frem trusselvurderingen for 2015, navnga hun Russland og Kina som eksempler på land med store etteretningsorganisasjoner som Norge ikke samarbeider med. Dette fulgte hun opp på et nytt møte om trusselbildet mot Norge mandag kveld i Oslo Militære Samfund, skriver avisen.

– At store stater bruker enorme ressurser på etteretning, har vi sett i flere tiår. Russisk etteretning utgjør det største skadepotensiale for Norge, sier Bjørnland.

– Vi registrerer at russisk etteretningstjeneste søker informasjon om norsk forsvar og NATOs planer og strategier. Det kan tjene Russland, og svekke Vesten. Informasjonen kan anvendes i sabotasjeøyemed, hvis det skulle bli aktuelt.

Aftenposten spurte Bjørnland etter foredraget om PST har registrert økt russisk etteretningsvirksomhet mot Norge etter at konflikten i Ukraina har eskalert det siste året.

– Det vi har sett er en dreining med russisk oppmerksomhet mot norsk energiplanlegging og energivirksomhet, sier hun.

I det som for noen kanskje har et gammelt pust av kaldkrigsvinder over seg, snakkes det nå om industrispionasje og mulig fremtidig sabotasje. Den norske kraftbransjen er nå i ferd med å skjerpe beredskapen på dette punktet og har etablert selskapet KraftCERT. Organisasjonen er så fersk at den nye lederen, Margrethe Raaum, ennå ikke har startet.PST-sjef Benedicte Bjørnland har til nå droppet å varsle tilsynsmyndighetene PSTs bruk av falske basestasjoner i Norge, slik loven krever at de skal. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) bekrefter dette til Stortinget.

PST-sjef Benedicte Bjørnland sier at de opplever at russisk etterretning nå interesserer seg mer for norsk energisektor.

– Sikkerhetsnivået i kraftsektoren er økt de senere årene, og det gjelder både fysisk sikring av anlegg, og IKT-siden. Etableringen av KraftCERT er jo et eksempel på det, forklarer informasjonssjef Aslak Øverås i EnergiNorge – en sammenslutning av nesten samtlige av landets kraftselskaper, sier hun til Aftenposten.