– Vi står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen etter andre verdenskrig, sa kommisjonsleder Knut Storberget da han i dag la frem Forsvarskommisjonens rapport. Det er krig i Europa, bekymring, nød og fortvilelse. Norsk sikkerhetspolitikk og norske interesser står overfor formidable utfordringer. Det positive er at Norge har enestående muligheter til å gjøre verden tryggere, sa Storberget. Presentasjonen sto i sterk kontrast til gårsdagens utspill fra regjeringen, der regjeringen la frem sin plan for å nå Natos toprosentmål innen 2026.

I motsetning til dagens og tidligere regjeringer, som i stor grad har lagt tallstørrelser, prosentsatser og tidligere budsjetter til grunn for hvilket forsvar vi skal ha, tar kommisjonen utgangspunkt i den alvorlige sikkerhetspolitisk situasjon vi og verden befinner oss i, og forteller hva det vil koste å få det forsvaret Norge trenger.

– Det handler om vår og våre barns sikkerhet, deres demokrati, deres frihet og deres velstand om ti til tjue år, sa kommisjonsleder Storberget.

HAR IKKE FORSTÅTT ALVORET
Storberget understreket den realitet at til tross for en alvorlig forverring av sikkerhetssituasjonen de senere år, så har norsk offentlighet i begrenset grad tatt inn over seg behovet for et sterkt og fremtidsrettet forsvar.

Med klar adresse til forsvarsminister Bjørn Arild Gram, regjeringen forøvrig og til politikerne sa Storberget at det er kostbart og risikofylt å først forberede seg på en politisk krise eller krig, når krisen eller krigen er her. Tiden for omfattende handling er nå, og det haster. Han understreket at det viktigste veivalget nå er viljen til å prioritere sikkerhet, forsvar og beredskap de neste ti til tjue år.

ET BREDT POLITISK FORLIK
Med denne innledningen tar Forsvarskommisjonen til orde for et bredt politisk forlik for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet for å styrke forsvaret av Norge.

– Forsvaret er for lite og sårbart, egenevnen er for svak og utholdenheten for lav, sa Storberget og karakteriserte den situasjon Forsvaret står i som direkte uansvarlig. Vi sliter med å oppfylle Natos målsettinger og forventningene fra våre allierte.

I motsetning til de signaler regjeringen kom med i går, der man bebudet at Forsvaret skulle tilføres tilsammen ca. 11 milliarder kroner de nærmeste årene, er det kravet fra Forsvarskommisjonen at forsvarsevnen må styrkes allerede nå, og det kraftig, med en pakke som innebærer en umiddelbar økning i forsvarsbudsjettet med 30 milliarder kroner.

FORSTERKET VIRKNING
Med gårsdagens utspill fra regjeringen frisk i minne fikk kommisjonslederens advarsler forsterket virkning. Storberget henvendte seg flere ganger direkte til forsvarsministeren:

– Statsråd! Generasjonene før oss lovte at det verst tenkelige aldri skulle skje igjen. De klarte langt på vei å forsvare freden. Det vi nå ser er at grunnlaget for norsk sikkerhet kan forvitre. Situasjonen i verden skaper tydelige sikkerhetsutfordringer også for Norge. Russland er den akutte, nære og konkrete utfordringen som direkte påvirker norsk sikkerhet. Russisk militærmakt går på store tap i Ukraina, men kan gjenbygges raskere enn vi liker å tenke på. Kommisjonen har også dvelt mye ved Kinas utvikling, og sett at i et tjueårsperspektiv aktualiserer utviklingen i Kina større innsats her hjemme, sa Storberget.

– Den gode nyheten er at vi kan gjøre noe med den situasjonen vi befinner oss i. Han viste til det kompetente forsvaret vi allerede har, at med dette og en del gode kapasiteter som utgangspunkt, og med våre totalforsvarstradisjoner, er utgangspunktet for kraftige forbedringer absolutt tilstede.

KRAFTIG, LANGSIKTIG OG HELHETLIG SATSING
Det var her komitelederen tok til orde for en kraftig, langsiktig og helhetlig satsing gjennom et bredt politisk forlik. Forliket må innebære en forpliktende avtale om en økt ambisjon for forsvaret av Norge sammen med en konkret økonomisk opptrappingsplan. Dette må skje gjennom tre samtidige løft:

START MED 30 MILLIARDER
Det første løftet er umiddelbare tiltak for Forsvarets egenevne gjennom å dekke kritiske sårbarheter og mangler. Dette innebærer en umiddelbar budsjettøkning på 30 milliarder kroner.

Det andre løftet er en nasjonal, maritim satsing som involverer hele bredden av Forsvaret og forsvarsektoren, i samarbeid med samfunn og næringsliv. Dette innebærer ekstrabevilgninger til sikkerhet, forsvar og beredskap i en størrelsesorden 40 milliarder kroner per år i ti år. Vi må ta større ansvar for vår egen og alliert sikkerhet i nord, til sjøs, i lufta og på land.

DERETTER 10 MILLIARDER PER ÅR
Det tredje løftet er en helhetlig styrking av forsvarsevnen ved å utvikle et gjennomgående forsvar med større dybde, tettere kobling til det øvrige totalforsvaret, med sterk offentlig og privat involvering og med flere felles løsninger i en nordisk og alliert ramme, som en permanent budsjettøkning etter at ekstrabevilgningene avsluttes. Det må tilføres mer driftsmidler på sikt gjennom en ytterligere heving av budsjettet med ti milliarder kroner når perioden med ekstrabevilgninger er over. Dette for å unngå de store ubalansene Forsvaret har vært i som ikke har nivellert investeringer og drift.

AVANSERTE BEREGNINER
De er avanserte beregninger som ligger til grunn for tallene redegjøres for i kommisjonens rapport. I motsetning til utspillet fra regjeringen har kommisjonen tatt utgangspunkt i de sikkerhetspolitiske utfordringene, ikke i tallstørrelser, prosentsatser og tidligere budsjetter. Dette er en helt annen tilnærming enn vi har vært vant til og som har ført til at nesten ingenting har skjedd når det gjelder bevilgninger til Forsvaret de senere årene. Det er fint lite som er lagt til av ressurser til Forsvaret, til tross stadige løfter fra politisk hold.

For å endre på dette foreslår kommisjonen altså en annen, ny og langt mer fruktbar strategi, ved å ta utgangspunkt i hva Norge trenger av forsvar og sikkerhet, og samtidig invitere til et bredt politisk forlik med klare økonomiske rammer.

Foto: NTB