Ap, Venstre og KrF er sammen med regjeringen blitt enig om hvordan Hæren og Heimevernet skal innrettes.

Heimevernet skal ha 40.000 soldater, det blir en delt helikopterløsning mellom Bardufoss og Rygge, og mens innkjøp av nye, moderne stridsvogner forberedes, skal Norge leie stridsvogner fra andre NATO-land. Det skal videre vurderes om det er økonomisk dekning for å beholde ett eller to kompanier med vernepliktige i andre bataljon på Skjold i Troms.

Først og fremst Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ønsket ytterligere å øke bevilgningene til Forsvaret på budsjettet for 2018, men har ikke oppnådd dette i forhandlingene. KrF og Venstre på sin side har vært bundet av budsjettforliket som ble inngått med regjeringspartiene i forrige uke. Neste mulighet til å øke forsvarsbudsjettet og plusse på midler til Hæren og Heimevernet er ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett til våren.

– Dagens avtale medfører større kostnader, og dette skal dekkes inn i revidert budsjett, sier Aps Anniken Huitfeldt.

Gjennom den enighet man nå har oppnådd, er det rimelig klart at Bardufoss flystasjon skal videreutvikles som base med egen ledelse, budsjett og resultatansvar. Det knyttes seg likevel usikkerhet til hvordan man på sikt skal løse behovet for helikopterstøtte til Hæren, i hvert fall inntil revidert nasjonalbudsjett skal opp til behandling.

I den stortingsproposijsjonen regjeringen la frem lå det ikke an til at Bardufoss skulle fortsette som helikopterbase. Regjeringen ønsket å prioritere spesialstyrkenes behov for helikopterkapasitet og flytte samtlige Bell-helikoptre fra Bardufoss i Troms til Rygge.

Ifølge Høyres forsvarspolitiske talsmann, Hårek Elvenes, skal man nå se på kombinasjonen av redningshelikoptre, Bell-helikoptre, NH90 helikoptrene og innleide helikoptre. Mange mener dette er en dårlig løsning fordi Hæren trenger egne helikoptre med langt større kapasitet enn hva for eksempel Bell-helikoptrene kan tilby.

I forliket om landmakten ligger det også an til å se nærmere på Heimevernets ressurser:

– Det skal foretas en faglig vurdering og en ny politisk vurdering av Heimevernets behov for mannskap, utstyr og øvelser – samt hvordan sikring og vakthold av objekter i kystsonen kan ivaretas etter nedleggelsen av Sjøheimevernet, fremholder KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Et bredt flertall i Stortinget sikrer at vi får en hær som skal være klar til strid i løpet av kort tid. Norge får en hær som skal trene mer og som får bedre utstyr, sier Høyres forsvarspolitiske talsmann Hårek Elvenes.

Men ikke alle er like fornøyd. Venstres Ola Elvestuen hevder at partiet vil fortsette å kjempe for å få økt antall soldater i HV til 45.000.

Senterpartiet er heller ikke tilfreds med forliket. Sps Sandra Borch mener Arbeiderpartiet driver et narrespill rundt helikoptrene og helikopterbasen på Bardufoss og at den enighet som nå er oppnådd ikke gir noen langvarig garanti for fremtiden til Bardufoss.

Foto: Forsvaret