I høst vedtok Stortinget den nye etterretningsloven. Loven gir Etterretningstjenesten på visse vilkår adgang til å hente inn og analysere informasjonsstrømmer som krysser landegrensene. Etter en nylig avsagt dom i EU-domstolen hevder nå flere motstandere av loven at loven ikke kan tre i kraft neste år som planlagt – fordi den er ulovlig.

Professor Olav Lysne, som ledet utvalget som har utredet Etterretningstjenestens tilgang til elektronisk informasjon i fiberoptiske kabler inn og ut av Norge, er ikke bekymret.

Professor Olav Lysne (foto: Christian Bugge Hjorth).

– Det er muligens slik at loven må revideres, men jeg er helt sikker på at da EU-parlamentet vedtok personvernforordningen GDPR, så var ikke deres intensjon å nedlegge et generelt forbud mot å innhente informasjon i bulk i den hensikt å ivareta rikets sikkerhet, det er jeg overbevist om, sier Lysne til Norges Forsvarsforening. Vi må huske på at de fleste europeiske land har en form for bulk-innsamling til dette formålet allerede, og det er vanskelig å se for seg at EU-landene med vitende og vilje har blitt enige om å fjerne dette virkemiddelet i hele Europa.

– Skulle det være slik at det er forbudt å innhente slik informasjon, så kan ikke regjeringene rundt om i Europas hovedsteder la det stå. I en situasjon der de tre stormaktene i verden, Kina, USA og Russland bruker ressurser på å forsvare seg mot hverandre ved hjelp av dette virkemiddelet, ser jeg ikke for meg at Europa unilateralt skulle gi dette fra seg, sier Lysne.

Etterretningsloven, som trer i kraft fra 1. januar, gir E-tjenesten adgang til å samle inn data som krysser landegrensene i bulk uten spesiell tillatelse. Skal man imidlertid gå dypere inn og analysere dataene, for eksempel lese eposter, stilles det i loven strenge krav og godkjennelse fra en domstol.

Kritikerne henviser til EU-domstolen som i en nylig dom sier at også innhenting av data i bulk må avgrenses, for eksempel til situasjoner hvor det foreligger en genuin, konkret trussel og som kan bekreftes av instanser som en domstol.

– Da kan man kanskje samle inn data. Men selv da vil det måtte foretas en avgrensning, en filtrering, sier Stian Øby Johansen ved Senter for europarett ved Universitetet i Oslo til Bergens Tidende. Bulkinnsamling av store mengder data er imidlertid uaktuelt, sier han.

– Dommen innebærer at det er forbudt med bulkinnsamling av data på vilkårlig vis, også når det gjøres av etterretningstjenesten. Det innebærer at E-tjenestelovens kapittel 7 ikke kan tre i kraft. Hvis loven revideres, må EU-dommene tas hensyn til, sier advokat Jon Wessel-Aas til Bergens Tidende. Han er en av dem som har vært sterkt kritisk til loven.

Professor Lysne er enig i at loven kanskje må revideres, men han mener tolkningen av dommen er forenklet:

– Den kjennelsen som nå kommer fra domstolen i EU klargjør noe som tidligere ikke har vært klargjort. Tidligere dommer sier at innsamling i bulk er forbudt når det gjelder kriminalitetsbekjempelse. Nå sier domstolen at det også gjelder sterke begrensninger når formålet er rikets sikkerhet. Disse begrensningene, og de unntakene som gjelder må norske myndigheter gå ordentlig inn i. Jeg må ta forbehold om at jeg på jussens område er en legmann, men for meg er det vanskelig å se at dommen kan tolkes som et generelt forbud, sier Lysne.