Til sammen er godt over 2000 flyktninger kommet over grensen i nord. Nå er det i hovedsak afghanere som kommer, og det er også rapportert fra grensen at flere av dem som kommer snakker godt russisk. Aftenposten viser til at dette kan minne om en straffeaksjon fra russernes side. I så fall setter det forholdet til Russland på prøve.
Et godt naboforhold settes nå på prøve. Norske myndigheter må ta sterkere grep om situasjonen ved den norsk-russiske grensen, skriver Aftenposten i dagens leder.
Tirsdag kom det igjen rekordmange asylsøkere til Norge over den norskrussiske grensen ved Storskog i Finnmark. Situasjonen tester norske myndigheter på to måter.
For det første setter den det tradisjonelt gode samarbeidet mellom Norge og Russland på prøve. For det andre viser den med all tydelighet svakheter i den norske asylpraksisen, skriver avisen.
De siste to årene er forholdet mellom Russland og Vesten blitt stadig dårligere. Særlig etter den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya har forholdet vært preget av ordkrig og sanksjoner. Foreløpig har det vært norsk politikk å bevare det gode forholdet med Russland i nord. Til tross for sanksjoner har det ikke vært vesentlige endringer i samarbeidsklimaet i nordområdene.
De siste ukene setter dette på prøve.
Til sammen er godt over 2000 flyktninger kommet over grensen, og det er langt ifra bare syrere. Nå er det i hovedsak afghanere som kommer, og det er også rapportert fra grensen at flere av dem som kommer snakker godt russisk.
Dette er en svært vanskelig situasjon for norske myndigheter, skriver Aftenposten. På den ene siden er det ingen tvil om at russerne ikke har noe imot at flyktninger og asylsøkere krysser grensen til Norge. Det er også lagt til rette for dette fra russisk side. Flere har pekt på at dette kan minne om en straffeaksjon fra russisk side, kanskje med bakgrunn i norske sanksjoner og NATO-samarbeid. Denne teorien styrkes av at det nesten ikke er noen flyktninger som krysser grensen over Finland, heter det i artikkelen.
Likevel, Russland er ikke et fengsel. De som har papirene i orden kan reise hvor de vil. Norge kan ikke kreve at Russland nekter personer med lovlig opphold å forlate landet og reise dit de vil.
Det betyr ikke at norske myndigheter bare skal la utviklingen gå sin gang. Her må det jobbes på flere nivåer, og en må ha flere tanker i hodet samtidig. Norske myndigheter må få en forklaring på hvorfor det kommer så mange over grensen til Norge, mens det nesten ikke kommer noen over grensen til Finland. Hvis det stemmer at russerne ikke slipper folk frem til den finske grensen uten Schengen-visum, må norske myndigheter be klart og tydelig om at det samme gjelder for den norske grensen.
Samtidig må en bruke de kanalene som fremdeles finnes mellom Russland og Norge for å starte en konstruktiv dialog om situasjonen. Hvis disse samtalene viser at Russland ikke er interessert i å bevare det gode forholdet i nord, må også norske myndigheter vurdere å skifte politikk.
Foreløpig er det for tidlig å konkludere med ny linje fra russisk side, men de siste årenes uforutsigbare politikk fra Putin-regimet, viser at norske myndigheter ikke kan ta et godt naboforhold med Russland for gitt.
Samtidig viser situasjonen ved den norskrussiske grensen svakheter i norsk asylpraksis. Sommerens flyktningstrøm viser at det norske systemet er laget for andre forhold enn vi opplever i dag. Det er lange ventetider og for dårlig gjennomføringsgrad. Dagens situasjon krever et annet tempo og bedre ordninger for å skille mellom dem som har et reelt behov for beskyttelse og grunnløse asylsøkere, mener Aftenposten.
