Formelt står Natos åpen-dør-politikk fast i traktaten. Men årets toppmøte unnlot for første gang på flere tiår å nevne prinsippet i slutterklæringen. For generalløytnant og tidligere sjef for Forsvarsstaben Arne Bård Dalhaug er dette et signal om at den politiske viljen til å ta inn nye medlemmer kan være i ferd med å forvitre – et signal som både Trump og Putin kan glede seg over.

Natos toppmøte i juni ble kort og udramatisk – på overflaten. Men under den knappe sluttteksten ligger det en politisk endring som kan få konsekvenser ifølge Dalhaug, som skriver om dette i en kronikk i dagens utgave av Dagens Næringsliv.

I over 30 år har alliansen gjentatt prinsippet om at alle land har rett til selv å velge sin sikkerhetspolitiske tilknytning, og at døren til medlemskap står åpen for de som oppfyller kriteriene. Prinsippet er forankret i artikkel 10 i Atlanterhavstraktaten, og Nato har ikke offisielt forlatt denne linjen. Den står fremdeles fast som formell politikk.

SVEKKET VILJE
Når formuleringen likevel uteblir fra årets slutterklæring, mener Dalhaug det er et tydelig signal om svekket politisk vilje til videre utvidelse. Momentumet som har drevet Nato-utvidelser siden 1990-tallet, kan være i ferd med å ebbe ut.

– Det er i dag vanskelig å tenke seg nye allierte i Nato. Hverken Ukraina, Moldova eller Georgia fremstår lenger som særlig aktuelle kandidater, skriver Dalhaug.

FORENKLING??
Natos generalsekretær Mark Rutte har forklart årets korte slutterklæring med behovet for å prioritere og forenkle teksten. Men Dalhaug mener den egentlige forklaringen er at teksten måtte være noe Donald Trump kunne godta. Trump er kjent for å være imot ukrainsk medlemskap og skeptisk til å ta inn nye medlemmer generelt. Dermed er åpen-dør-politikken et av punktene han ikke vil støtte. Når USA ikke stiller seg bak, mister formuleringen sin kraft.

ET SKIFTE
For Dalhaug er dette et alvorlig skifte. Han minner om at Nato under den kalde krigen unngikk å bruke «åpen dør»-begrepet for ikke å provosere Sovjetunionen. Etter 1994 ble det en selvsagt del av alliansens budskap – også i møte med russisk press. Selv etter Putins krav i 2021 om at Nato ikke skulle utvide, svarte alliansen kontant at medlemskap var et spørsmål mellom Nato og det enkelte land. Siden den gang har Finland og Sverige blitt medlemmer. Men med Trump i Det hvite hus er tonen en annen.

Dalhaug ser fraværet av åpen-dør-formuleringen som en indirekte innrømmelse til både Trump og Putin. Han advarer om at vi kan være på vei tilbake til en situasjon der Nato i praksis ikke tar opp nye medlemmer – særlig så lenge USA er ledet av en president som er skeptisk til utvidelser. For Ukraina, Moldova og Georgia fremstår medlemskap nå som fjernere enn på lenge.

MASSIV OPPTRAPPING
Samtidig peker Dalhaug på at toppmøtet ble dominert av et annet hovedpunkt: de økonomiske forpliktelsene. Medlemmene ble enige om å øke forsvarsbudsjettene til 3,5 prosent av BNP, samt 1,5 prosent til andre sikkerhetsformål innen 2035. Det er en massiv opptrapping som få land realistisk vil klare, og som lett kan bli mer symbolsk enn reell.

I sluttkommunikéet nevnes Russland bare én gang, som en «langsiktig trussel». Krigen i Ukraina omtales knapt, og det gis ingen tydelig støtte til at Ukraina skal vinne eller komme nærmere medlemskap. Kina og Nord-Korea er ikke nevnt. Fraværet av disse temaene, kombinert med den manglende henvisningen til felles vestlige verdier, gjør at Dalhaug mener årets møte var et blekt svar på de sikkerhetsutfordringene Europa står overfor.

NY KALD KRIG-SITUASJON?
Spørsmålet han sitter igjen med er om Nato nå beveger seg mot en ny kald krig-situasjon – ikke bare i forholdet til Russland, men også internt i alliansen. Hvis USA ikke lenger er en tydelig pådriver for utvidelse, og Europa ikke klarer å tette forsvarshullene, kan åpen-dør-politikken forbli symbolsk åpen, men i praksis stengt i overskuelig fremtid. For Ukraina kan det bety at kampen om landets sikkerhet avgjøres langt utenfor møterommene i Brussel.

—

Foto (NATO): Trump og Rutte møttes i Brussel i sommer.