Det er ingen utpreget tradisjon i Norge å gå til frontalangrep på regjeringens utenrikspolitikk. Riktignok har norske utenriksministre, deres utspill, eller mangel på utspill, vært diskutert opp igjennom årene, men stort sett er oppfatningen at det har vært høy grad av konsensus rundt hvordan Norge forholder seg til verden for øvrig. Nå har dette bildet endret seg.

Bakgrunnen er utspill fra utenriksminister Espen Barth Eide, i en tid med krig i Europa, i Midtøsten og utsiktene til vesentlige geopolitiske endringer i tiden som kommer.

FEIL TIDSPUNKT
Blant de spørsmål som er reist er hvordan Norge skal forholde seg til den israelsk-palestinske konflikten.

Lederen for Stortingets Utenriks- og forsvarskomite – også utenriksminister under Solberg-regjeringen – Ine Eriksen Søreide, gikk ut med kritikk av Barth Eide og regjeringens tidspunkt for å anerkjenne Palestina som selvstendig stat.

– Dette er en sak med mange dilemmaer, og argumenter på begge sider, het det i en melding fra Søreide og høyreleder Erna Solberg, som uttrykte usikkerhet om regjeringen og Eides utspill var egnet til å ta oss nærmere en politisk løsning på konflikten.

Også Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti støttet en anerkjennelse av Palestina som stat, men også her var spørsmålet om regjeringen hadde valgt riktig tidspunkt.

UBEREGNLIGE TRUMP
Et annet forhold som har fått politikere og kommentatorer til å stille spørsmålstegn ved regjeringens utenrikspolitikk, er Norges forhold til USA.

Vi befinner oss for tiden i en særdeles delikat situasjon rent sikkerhetspolitisk. Påtroppende president, Donald Trump skaper usikkerhet, både når det gjelder USAs forhold til krigen i Ukraina og det nye regimets forhold til Europa og NATO-alliansen. Det kommentatorer har kalt en aktivistisk sikkerhetspolitikk kan bidra til å skade forholdet til vår viktigste allierte, heter det.

UTFORDRE
I tillegg kommer de dype geopolitiske motsetningene som åpenbarer seg, spesielt mellom USA, Kina og Russland. Hva slags verdensorden går vi i møte og hvordan skal Norge forholde seg til en utvikling med økt usikkerhet i internasjonale relasjoner? Er tidspunktet inne for å utfordre våre alliansepartnere, eller er det nå vi skal fremme en ny verdensorden?

Forskningssjef Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt har meldt seg på i debatten. Han er oppgitt over kritikken mot regjeringens utenrikspolitikk:

DILTE ETTER USA?
– Skal vi dilte etter USA eller rette opp verdensorden? Det blir for enkelt å si at vi skal opprettholde den verdensordenen vi har nå. Den er først og fremst tuftet på vestlige mennesker. Den må endres for å bestå, og måten å endre den på er å få med de andre sju milliarder menneskene i gamet, sier Neumann til Klassekampen og fortsetter:

– En måte å gjøre dette på er å strekke ut en hånd til Palestina.

– SVEKKER NASJONALE INTERESSER
Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo er sterkt uenig. Hun mener Norge beveger seg bort fra den politikk vestlige land er enig om, og hevder at Barth Eides utenrikspolitikk svekker Norges nasjonale interesser.

Haaland Matlary hevder at utenriksministeren har prioritert Midtøsten-konflikten for høyt i forhold til krigen i Ukraina, at krigen i Ukraina er viktigere for Norge, at regjeringen har drevet en moraliserende utenrikspolitikk og at utenriksministerens sterke Israel-kritikk har ødelagt forholdet mellom Norge og Israel.

MÅ REAGERE
I VG skriver Barth Eide at når han har kritisert Israels brutale framferd i Palestina, er det fordi Israel har begått alvorlige brudd på folkeretten og at det ikke kan fortsette uten internasjonale reaksjoner.

En annen som har kritisert regjeringens politikk er VGs kommentator og redaktør Hanne Skartveit. Hun mener at Espen Barth Eide fører en aktivistisk utenrikspolitikk som ikke tjener norske interesser, og peker på at statsminister Jonas Gahr Støre lar det skje.

Utgangspunktet er utenriksministerens kritikk av USA som sender landminer til Ukraina og Norges signering av brevet til FN om våpenboikott av Israel, et brev ingen andre europeiske eller vestlige land har stått bak. Brevet kom som et initiativ fra Tyrkia og er signert av land som Kina, Russland og Iran.

ISRAEL-KRITISK
Skartveit er også av den oppfatning at Norge nå blir ansett som et av de mest Israel-kritiske landene i vår del av verden, og at dette kan komme til å farge vårt forhold til den nye amerikanske presidenten.

I en svarartikkel kvitterer Barth Eide med at det er et problem at Skartveit synes å mene at regjeringen ikke bør gjøre det den mener er riktig, for å ikke forstyrre eller irritere andre land.

– Helt siden etterkrigstiden har vi i Arbeiderpartiet lagt vekt på at to hovedspor må gjelde samtidig. For det første skal vi aldri gi opp kampen for en bedre organisert verden. For det andre skal vi være gode allierte i NATO, holde kruttet tørt og gjøre Forsvaret solid, skriver Barth Eide i sitt tilsvar.

AKTIVISTISK
Her er man kanskje ved noe av kjernen i debatten. Utenriksminister Barth Eide blir beskylt for å opptre «aktivistisk» og ubalansert, at dette kan føre til at Norge ikke lenger blir lyttet til og svekke Norges interesser, sikkerhetspolitisk og på annen måte.

MINDRE POLITISK FRIHET
Pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug er spesielt opptatt av Norges sikkerhetspolitiske rolle og frykter at Norge vil få mindre politisk frihet fremover. I en artikkel i Dagens Næringsliv uttrykker han liten forståelse for Norges stadige trang til å markere egne særstandpunkter. Han mener norske sikkerhetsinteresser må komme først.

Uten å ta stilling til regjeringens og utenriksministerens utspill i seg selv, konstaterer han nøkternt at den nyvalgte presidenten i USA, Donald Trump, vil fortsette å stille krav til sine allierte, og at Barth Eides utspill kanskje ikke var det beste sjakktrekket.

AMERIKANSKE PREMISSER
– Nå er det amerikanske premisser og interesser som gjelder, hvilken verdi du har for USA, og det vil også gjelde Norge, skriver Dalhaug.

Skjalg Stokke Hougen og Torkel Brekke i Tankesmien Civita hevdet i et debattinnlegg i Aftenposten at Arbeiderpartiets tradisjon for rasjonell utenrikspolitikk, der norske interesser står sentralt, er brutt sammen. De mener samtidig at Norge og Barth Eide er i dårlig selskap:

– De land Norge har signert FN-brevet om å stanse salg og eksport av våpen til Israel sammen med, er et dårlig selskap. Det er aktører i en global konflikt mot Vesten, der målet er å destabilisere og ødelegge dagens regelbaserte verdensorden, skriver de to i debattinnlegget.

De hevder samtidig at det er en avgrunn mellom Jens Stoltenbergs realisme og den uansvarligheten som nå råder i norsk utenrikspolitikk.

—

Foto: NTB