Er vi godt nok rustet til å møte hybride trusler, spør generalsekretær Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening i en artikkel i Dagens Næringsliv i dag. Hybride operasjoner er lumske fordi de kan være vanskelig å oppdage før det er for sent, skriver han.

Bugge Hjorth tar utgangspunkt i at Regjeringen nettopp har levert to viktige dokumenter, langtidsplanen for Forsvaret og samfunnssikkerhetsmeldingen. Ved fremleggelsen ble det poengtert at skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet er mindre tydelig enn før og statsminister Erna Solberg sa at vi må se samfunns- og statssikkerheten som en helhet.

Se artikkelen i Dagens Næringsliv her

Bakgrunnen er i stor grad et fenomen som ikke er nytt, men som har fått større oppmerksomhet de senere årene: såkalte hybride, eller sammensatte operasjoner.

Dette er operasjoner som kan planlegges og iverksettes av krefter som vil skade oss, splitte oss, eller på annen måte påvirke oss. Virkemidlene kan være diplomatiske, militære, informasjonsmessige, økonomiske, etterretningsmessige eller juridiske. Kort sagt alle mulige virkemidler en stat, eller en interessent kan iverksette for å oppnå en bestemt hensikt.

LUMSKE
Hybride operasjoner er lumske fordi de kan være vanskelig å oppdage før det er for sent. Den som ønsker å påvirke oss kan sette i verk mange ulike tiltak som hver for seg ikke oppleves som truende, men som til sammen kan ha stor effekt. Hybride operasjoner kan også opptre i gråsoner mellom fred og konflikt, det kan være vanskelig vite hvem som står bak og om det er en krigshandling eller ikke.

I fredstid kan hybride operasjoner opptre i form av informasjonsoperasjoner der hensikten er å fordreie samfunnsdebatten eller påvirke valg, slik vi har sett i USA. Dataangrepet mot Stortinget nylig er en typisk hybrid operasjon. Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole, som forsker i fenomenet, sa nylig til Dagsrevyen at Russland kan ha hatt tre motiver for å hacke norske stortingspolitikere: Å påvirke norsk politikk, å sanke informasjon om personer som kan brukes senere og å skape polarisering. Selve hackingen, og Russland reaksjon, kan i seg selv være en del av en mer omfattende russisk informasjonsoperasjon – gitt at vi stoler på regjeringens utsagn om at Russland sto bak angrepet mot Stortinget, og det burde vi.
Artikkelen fortsetter under annonsen

SPRIK
Problemet er imidlertid at det er et enormt sprik når det gjelder hva den enkelte aktør i det hele tatt er i stand til å snakke om. Det gjelder alle deler av samfunnet. Ifølge Næringslivets Sikkerhetsråd har privat sektor liten kunnskap om hybride trusler. Samtidig antar Forsvarets forskningsinstitutt at privat sektor vil være et hovedmål for hybride trusler i en fremtidig vestlig konflikt.

For en nasjon er det helt nødvendig å kunne avdekke hybride hendelser, uansett hvor og hvordan vi angripes. Vi må vite hvem som står bak og forstå hensikten for å kunne iverksette effektive mottiltak. Det store spørsmålet er om vi er i stand til det. Ser vi mønsteret i de hybride hendelser vi står overfor her og nå? Og har vi midlene til å motvirke dem?

GJORT MYE
Den senere årene har vi gjort mye for å avdekke trusler i det digitale rom, som hacking, spionasje, sabotasje og terrorisme. Vi har blant annet fått Nasjonalt cybersikkerhetssenter, det er satt fokus på det sivil-militære samarbeidet, vi har vedtatt en ny sikkerhetslov, og vi snakker mer sammen enn før.

Da samfunnssikkerhetsmeldingen ble lagt frem sa justisminister Monica Mæland at vår felles sikkerhet er avhengig av at alle aktører snakker sammen og at vi har den samme situasjonsforståelsen, på tvers av sektorer.

I forsvarssjefens fagmilitære råd blir det også påpekt at evnen til å håndtere hybrid krigføring er for liten. Det som trengs er kompetanseheving og bevisstgjøring fra taktisk til strategisk nivå. Det gjelder både i sivil og militær sektor.

Det spørs om det er tilstrekkelig å videreutvikle tverrsektoriell situasjonsforståelse, informasjonsflyt og samarbeidsmekanismer, slik som i dag, og om vi ikke må ha noen som kan ta seg av dette i en mer overordnet kontekst, skriver Bugge Hjorth.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB