Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la som ventet frem fire helhetlige, alternative strukturer for fremtidens forsvar under en pressekonferanse i dag. Ingen av alternativene anbefaler nedleggelse av baser, men samtlige alternativer innebærer investeringer i den eksisterende basestrukturen.
Det alternativet av de fire som forsvarssjefen går inn for vil kunne møte de aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringene vi har i våre nærområder og innebære at volumet økes i alle forsvarsgrener.
Det ønskede alternativet vil tilfredsstiller NATOs kapabilitetsmål og gi oss et forsvar som på den ene side vil bidra til avskrekking, på den annen side til å berolige, og dermed bidra til å bevare stabiliteten i våre nærområder. Alternativet styrker ikke bare evnen til tilstedeværelse, men også til utholdenhet, og vil styrke forsvarsevnen og reaksjonsevnen både på norsk jord og i våre havområder. Alternativet vil også etter admiralens mening gi oss bedre evne til å motstå ulike former for tvangsdiplomati.
Uansett hvilket alternativ regjeringen og Stortinget vil gå inn for, innebærer alle en relativt lik opptrapping de første fire årene. I samtlige alternativer vil forsvarsbudsjettet øke med tre milliarder kroner i 2021, seks milliarder i 2022, ni milliarder i 2023 og 12 milliarder i 2014, i forhold dagens 2020-budsjett. Etter dette vil stigningstakten endres frem til 2028, avhengig av hvilket alternativ som velges.
Forsvarssjefen presenterte de ulike strukturforslagene nedenfra, med det laveste alternativet først, fordi det ene bygger på den andre.
Alternativ D – «tilpasset nasjonal evne»
Det laveste alternativet, som kalles alternativ D, tar utgangspunkt i vedtatte forsvarsplaner og økes for å tilfredsstille planforutsetningene. Alternativet øker ikke strukturen i særlig grad, selv om reaksjonsevnen og bemanningen styrkes for å bedre utholdenhet og reaksjonsevne. I dette forslaget vil bidrag til NATOs hurtige reaksjonsstyrker og andre internasjonale operasjoner gå på bekostning av kravet til nasjonal beredskap.
Evnen til å motta allierte forsterkninger vil i forslaget bli styrket, og evnen til å operere i cyberdomenet bli bedre.
Dette laveste alternativet innebærer en økning av Brigade Nord med en mekanisert bataljon. Brigaden vil da bestå av fire bataljoner. Videre vil Sjøforsvarets overflatekapasitet økes med to fregatter. Støttestrukturen i Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon får bedret evnen til å kunne ta imot allierte forsterkninger.
Langtrekkende luftvern økes med en enhet i tillegg til de andre tre, som må oppgraderes for å kunne forsvare oss mot ballistiske missiler. Helikoptret Bell 412 nærmer seg slutten av sin levetid i 2028, og forsvarssjefen foreslår å erstatte disse med 18 middels tunge helikoptre til støtte for spesialstyrkene og Hæren. Endelig ser man for seg at levetiden på Skjold-klassen (korvettene) forlenges inntil nye fregatter er på plass. Mineryddernes levetid må også forlenges og dagens undervannsbåters levetid må forlenges til nye er på plass ifølge Bruun-Hanssen. Alternativene C, B og A bygger alle videre på alternativ D. Dette laveste alternativet innebærer en betydelig styrking på personalsiden. Antall offiserer, befal og andre ansatte i Forsvaret foreslås her å økes med fire tusen og antall vernepliktige med tre og et halvt tusen.
Alternativ C – «styrke NATOs kollektive forsvar»
I alternativ C, som bygger på alternativ D, vektlegges det å innfri bidragene til NATOs hurtige reaksjonsstyrker, uten at vår nasjonale beredskap svekkes. Med beslutningen om 52 F-35 jagerfly vil Forsvaret klare å stille med kampfly til NATOs hurtige reaksjonsstyrke og samtidig opprettholde beredskapen hjemme med F-35. Tilsvarende vil Norge kunne stille med fregatter og landstyrker til NATO.
I alternativet anbefaler forsvarssjefen å øke Hæren med ytterligere en motorisert infanteribataljon, plusse på med en ekstra minerydder til Sjøforsvaret samt NASAMS (bakke til luft missiler) og tre ekstra helikoptre som kan gi utvidet støtte til Hæren og spesialstyrkene. I dette alternativet kommer det i tillegg 500 vernepliktige og 500 offiserer, befal, vervede og sivilt ansatte i forhold til alternativ D.
Alternativ B med to undervarianter – «styrke stridsevnen på eget territorium» og «styrke stridsevnen i havområdene»
I strukturalternativ B foreligger det to varianter, nærmere bestemt en styrking av Forsvaret på utvalgte områder. Utgangspunktet for både alternativ A og B er å dekke NATOs kapabilitetskrav. I alternativ A innfris imidlertid alle målene, mens det i alternativ B er to varianter, en ene innebærer å styrke stridsevnen på eget territorium, mens den andre skal kunne å styrke stridsevnen i havområdene. Her er det altså et spørsmål om sjø eller land for å tilfredsstille kravene.
I sjø-alternativet vektlegges det maritime nærværet i nordområdene og evnen til å styrke forsterkningstransport til Norge, antiubåtoperasjoner og evnen til suverenitets- og myndighetsutøvelse i det daglige. Her anbefales det å styrke Sjøforsvaret ytterligere, slik at antallet fregatter kommer opp i åtte, og med nok en undervannsbåt, til totalt fem. I tillegg kommer ett mineryddingssystem slik at det også av disse blir totalt fem. Det foreslås videre to havgående kystvaktfartøyer med helikoptre og anslagsvis ti maritime helikoptre til Kystvakten. Dette alternativet vil også innebære et økt antall timer med tankfly, som vil gi F-35 kampflyene en betydelig lengre rekkevidde.
I landalternativet under struktur B vektlegges evnen til å motstå et konvensjonelt angrep i nordområdet, slik at Forsvaret kan respondere på ulike typer anslag mot øvrige deler av Norge, til å støtte samfunnet til ulike former for hendelser. I dette alternativet vil forsvarssjefene øke antall lettere infanteribataljoner med to, slik at vi totalt kommer opp i tre bataljoner i Sør-Norge. Man vil øke antallet helikoptre til Hæren og spesialstyrkene og tilføre ekstra transportfly for å sikre høy mobilitet. I nord innebærer dette en styrking av Brigaden med mer materiell og flere våpensystemer. Også HV styrkes med ytterligere 2000 soldater, primært for å ivareta vakthold- og sikring i et større forsvar.
Alternativ A – «møter sikkerhetssituasjonen»
– Alternativ A er det som i rammen av NATO kan møte sikkerhetsutfordringene i våre nærområder. Alternativet tilfredsstiller NATOs kapabilitetsmål og gir oss et sterkt Forsvar som kan bidra til avskrekking, men også til å berolige og slik bidra til å bevare stabiliteten i våre nærområder, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Alternativet øker volumet i alle deler av Forsvaret og utgjør noe mer enn summen av underalternativene i alternativ B. Alternativet tilfredsstiller også det nødvendige kravet til militært nærvær og utholdenhet hjemme samtidig som det ifølge forsvarssjefen gir oss en bedre evne til å motstå ulike former for tvangsdiplomati.
Økonomisk vil vi få en lik opptrapping de første fire årene (fra 2021), med en økning på henholdsvis tre, seks, ni og tolv milliarder kroner i forhold til et videreført 2020-budsjett. Deretter endres stigningstakten frem til 2028 med 15 milliarder kroner i alternativ C, 20 milliarder kroner i alternativ B og 25 milliarder kroner i alternativ A.
Risiko
Det er ingen tvil om at det er langt mer risikabelt å ja til et annet alternativ enn alternativ A. De svakheter som blottlegges i de andre alternativene vil bli utnyttet av en eventuell motstander i en konfliktsituasjon. Alternativ A vil gi Norge et sterkere forsvar. Et sterkere forsvar vil gjøre det mulig for Norge i større grad selv å selv ivareta sine sikkerhetsoppgaver, noe som åpenbart vil bidra til å berolige våre naboer i øst, samtidig som vi kan dra nytte av den avskrekkingseffekt alliansesamarbeidet i NATO betyr for et lite land som Norge.
Bildet: Forsvarsjef Haakon Bruun-Hanssen overleverer FMR til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (foto: Forsvaret).
