Et forsvarsforlik til besvær

Du er her:--Et forsvarsforlik til besvær

Forhandlingene om landmakten førte til et svekket forsvarsbudsjett, skriver generalsekretær Christian Bugge Hjorth i Norges Forsvarsforening i Dagens Næringsliv. På den ene side bidro regjeringens samarbeidspartier med å tilføre Forsvaret 5,7 millioner kroner. På den annen side økte man kravet til effektivisering i statlige virksomheter fra 0,5 til 0,7 prosent.  Fasit ble dermed at Forsvaret får mellom 60 og 70 millioner kroner mindre i 2018, i forhold til det opprinnelige budsjettet fra regjeringen.

Regjeringspartiene, Venstre, KrF og Arbeiderpartiet er nå kommet til enighet om landmakten. Det skal fortsatt være helikoptre på Bardufoss, det skal leies inn nye stridsvogner fra 2019, HV skal forsterkes med 2000 soldater og andre bataljon på Skjold skal styrkes med ett eller to kompanier. Dette er jo bra. Men det er fortsatt uklart hvor man skal hente pengene, skriver Bugge Hjorth.

Under regjeringens forhandlinger med Venstre og KrF ble man enig om å gi 5,7 millioner kroner mer til Forsvaret enn hva som lå i regjeringens opprinnelige budsjett. Det har vært påpekt at dette er alt for lite til å finansiere den styrkingen av landmakten som man til slutt ble enig med Arbeiderpartiet om.

– Jeg er urolig for at Forsvarets langtidsplan nå er underfinansiert, sa lederen for Stortingets Utenriks- og forsvarskomite, Anniken Huitfeldt. Selv om Arbeiderpartiet var med på forliket, stilte partiet seg skeptisk til den allerede fastlagte økonomiske rammen, og viste i den forbindelse til at ytterligere midler må kunne innhentes ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har på sin side tatt time-out og uttrykker at vi nå må finne ut hvordan vi skal ”løse bestillingen fra Stortinget”.  – Det er for tidlig å si hvordan, men det kan bli aktuelt å skyve noen investeringer ut i tid, sier Bakke-Jensen.

Hvilke midler man reelt har til rådighet har også vært vårt anliggende, skriver generalsekretæren:

– I en artikkel i Dagens Næringsliv i november stilte undertegnede spørsmål om hvordan de forbedringer og endringer partiene foreslo for landmakten skulle finansieres. Skulle disse relativt omfattende og kostbare endringene gjennomføres ved å tilføre friske midler til Forsvaret, eller var det tenkt at pengene skulle hentes fra andre deler av forsvarsbudsjettet?

Nå når fasit er gjort opp for fremtidens landmakt, er bekymringen blitt enda større. Forsiden av medaljen ser riktignok rimelig bra ut, men det samme kan vi ikke si om medaljens bakside. I forhandlingene om statsbudsjettet ble nemlig Venstre og KrF også enig med regjeringen om å øke kravet til effektivisering i offentlige virksomheter fra fra 0,5 prosent til 0,7 prosent. For Forsvaret innebærer dette et krav om årlige innsparinger på 245 millioner kroner i stedet for 175 millioner som regjeringen foreslo i det opprinnelige budsjettet, skriver han.

Det betyr i praksis at man på den ene side langt på vei har lykkes i bestrebelsene med å styrke Forsvaret og landforsvaret, mens man på den annen side er kommet ut av forhandlingene med et svekket forsvarsbudsjett for 2018 på mellom 60 og 70 millioner kroner. Altså ikke en økning på 5,7 millioner som tilsynelatende har ligget til grunn for styrkingen av landmakten.

Ut fra dette er det ingen tvil om at det kan bli vanskelig å ”løse bestillingen fra Stortinget”. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har ved flere anledninger gitt utrykk for at de innsparingskravene som stilles til Forsvaret allerede er for optimistiske. I kommentaren som fulgte langtidsproposisjonen skriver han at dersom effektiviseringskravet ikke lar seg realisere, vil dette svekke den operative styrkingen som proposisjonen beskriver.

Når dette er sagt skal det også sies at finansieringen ennå ikke er avklart. I innstillingen fra Utenriks- og forsvarskomiteen bes regjeringen om å legge frem en oppdatert investerings- og kostnadsplan for langtidsplanperioden 2017 til og med 2020, og for hele perioden frem til og med 2034, i revidert nasjonalbudsjett. Den beste løsningen vil da være at partiene på Stortinget følger sine landsmøtevedtak og staker ut en kurs mot 2 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Stortinget må for all del unngå å vedta en forsvarsplan som ikke blir finansiert, slik man har gjort tidligere. Flertallet på Stortinget må holde fast ved planen om å kjøpe 52 nye kampfly. Det er  også behov for nye ubåter og P-8 maritime patruljefly. Og vi må ha en slagkraftig Hær og et Heimevern som er på plass i hele landet.

Vi må få et bredt politisk kompromiss som gjør at bevilgningene økes på sikt og at løsningen på en styrking av landmakten ikke blir å skyve andre prosjekter ut i tid, avslutter Bugge Hjorth.

Les hele artikkelen her

Foto: Forsvaret

Av | 2017-12-13T11:13:57+00:00 13. December 2017|Kategorier: Nyheter|