I forrige uke stilte de fem borgelige partiene i Sverige seg bak et vedtak i Riksdagen om å gå inn for svensk medlemskap i NATO. – Nok et viktig steg, sier professor Janne Haaland Matlary i en kommentar til Norges Forsvarsforening.

Med vedtaket går flertallet i Riksdagen inn for medlemskap i NATO, etter at Sverigedemokratene (SD) nå har snudd og gir sin støtte til en opsjon om NATO-medlemskap. Flertallet består av Moderaterna, Centern, Kristdemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna. Regjeringen på sin side, som er i undertall i Riksdagen, uttrykker skepsis til vedtaket.

Utenriksminister Ann Linde fra Socialdemokraterna reagerer slik på vedtaket:

– Dette er svært negativt for sikkerheten for oss i Sverige. Avgjørelser som disse bør bli diskutert bredt, med store flertall.

Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo er positiv til utviklingen, men tror at dersom et medlemskap skal bli en realitet, så vil det kreve at det svenske folk blir bedre skolert om NATO.

– Det er nok et steg – og et viktig et – mot svensk medlemskap, men det gjelder også at opinionen blir skolert om NATO. Det har jo vist seg at ideen om nøytralitet, som nå er endret til alliansefrihet i fredstid, lever som en forestilling om noe typisk svensk som har sikret freden i 200 år. Men hvis stadig flere partier skifter standpunkt, legger det også press på sosialdemokratene.

Haland Matlary tror heller ikke at vedtaket uten videre vil mykne den svenske mindretallsregjeringen som har stilt seg negativ til å gi opp Sveriges alliansefrihet.

– Jeg tror at det fortsatt trengs et ytre sjokk; saken endres nok ikke av seg selv. Så lenge opinionen ikke endrer seg, holder sosialdemokratene fast ved det gamle, sier Matlary.

Nå ser det også ut til at det svenske folk er på glid. En meningsmåling fra Inizio fra 2018 viste at 43 prosent av den svenske befolkning sier ja, mens «bare» 37 prosent er imot svensk medlemskap.

Til dette sier Matlary at vi alltid må ta slike meningsmlinger med en klype salt. Hun tror ikke opinionen ennå er klar for å stemme for medlemskap i en folkeavstemining, som sannsynligvis blir nødvendig.

– Begynner det likevel å tegne seg et bilde av at trusselen fra øst er et felles nordisk anliggende?

– Ja, det tror jeg klart er tilfelle. Det faktum at Finland og Sverige samordner alt nå og at de er kommet så tett på NATO, USA og UK som nå, er helt nytt. I praksis er de jo «passive» NATO-medlemmer i Host Nation Support-avtalen som gir NATO rett til å bruke deres territorium i krise og krig, og ikke minst øvelser.

– Hva betyr et svensk NATO-medlemskap for Finland? At også Finland må bli medlem av NATO?

– Jeg tror at de to land vil nærme seg denne saken samtidig, blir det en søknad, er den fra begge land.

– Hva vil et Svensk NATO-medlemskap bety for norsk sikkerhet?

– Det vil lette veldig mye av det samarbeidet vi allerede har med Sverige – og gjøre at Sverige må innføre NATO standard, sier Haaland Matlary.

Foto Forsvaret: Finske soldater på den multinasjonale vinterøvelsen Northern Wind 19 i Norrbotten, Sverige.