Uavhengig av hvilken struktur som velges, skal den være finansiert, øvd og trent, og den skal være utstyrt, sa statsråd Ine Eriksen Søreide i sitt nyttårsforedrag i Oslo Militære Samfund  i går. Vi vil ha et sterkt forsvar, men vi vil også føre en forsvarlig økonomisk politikk, sa Søreide.

– Vi må vurdere alle Forsvarets bestanddeler. Ingen deler er skjermet fra en vurdering. Og vi må ha tydelige mål om effektivisering. Mye av omorganiseringen i Forsvaret må finansieres ved omprioritering innenfor sektoren, sa hun.

Hun ga uttrykk for at alle muligheter må holdes åpne, og at det må vurderes om kapasiteter kan kuttes uten at det etterlater for stor risiko for forsvarsevnen.

Søreide beskrev et Forsvar som over tid har vært betydelig underfinansiert og som nå står overfor store sikkerhetspolitiske utfordringer. Hun la i foredraget sterk vekt på at kampen om kronene på statsbudsjettet er blitt langt tøffere i dag, med stupende oljepriser og kostnader knyttet til den økte innvandringen til Norge.

– Regjeringen må ivareta helheten i statsbudsjettet. Det innebærer at du som fagstatsråd ikke kan få alt du trenger, fordi nasjonen ikke har råd til det, sa hun i sitt foredrag.

Forsvarsministeren ga også uttrykk for at at regjeringen kan komme til å endre på forsvarssjefens forslag til struktur for å få endene til å møtes. Hun sa at Regjeringen og Stortinget fort kan komme til å beholde militære baser som forsvarssjefen har anbefalt å legge ned, og avvikle baser han ønsker å beholde. Se i denne forbindelse Aftenpostens artikkel.

Hun sa at ingen deler av dagens Forsvar vil være skjermet for nedleggelser og omprioriteringer, og at det må vurderes om man kan leve med noe større risiko noen steder for å kunne minske risikoen andre steder.

– I dag er risikoen smurt tynt utover hele forsvarsstrukturen. Mitt ønske er at vi skal klare å definere risikoen tydeligere, så vi kan rette den inn på de områdene der det er akseptabelt å ta risiko, sa hun.

Forsvarsministeren uttrykte at den sikkerhetspolitiske situasjonen er langt mer krevende i dag enn da forrige langtidsplan ble lagt fram i 2012.

Særlig trakk hun fram utviklingen i Russland.

– Den gangen så vi fortsatt på Russland som en strategisk partner. Nå er tilliten mellom Vesten og Russland betydelig svekket, fastslo Ine Eriksen Søreide.

Hun kom i foredraget inn på Russlands pågående forsvarsoppbygging for å illustrere den økende asymmetrien mellom Russland og Vesten. Mens Russland nå bruker fire prosent av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvar, er snittet i europeiske NATO-land til sammenligning på 1,3 prosent av BNP. Til neste år planlegger russerne over 4.000 militærøvelser, ti ganger så mye som NATO har planlagt i samme periode.

Søreide trakk også fram den negative utviklingen i Midtøsten, som man heller ikke forutså i 2012.

– Mange av de forestillingene vi hadde om verden den gangen, slo ikke til, fastslo hun.