Mange NATO-land har økt sine forsvarsbudsjetter, men det er fortsatt langt igjen før NATO og Norge kan levere i henhold til forsvarsalliansen ambisjoner. 

Så sent som april kunne vi lese at Norge ikke var blant de åtte medlemmene som ville nå målet om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. Statsminister Jonas Gahr Støre erklærte da at Norge ville nå målet i 2026, noe mange var lite tilfreds med.

Men da regjeringen kort tid etter la frem sitt reviderte budsjett, kom nyheten om at Norge ville bevilge syv milliarder mer enn opprinnelig foreslått, og dermed nå toprosentmålet allerede i 2024. Dette skjedde like før NATOs 75-års jubileum og toppmøte i Washington. Det var da maktpåliggende for regjeringen å signalisere at Norge ikke lå etter når det gjaldt bevilgninger til Forsvaret.

LANGTIDSPLANEN
Og det skulle komme mer: Allerede i juni, etter forhandlinger med opposisjonen på Stortinget, kunne regjeringen legge frem en omforent plan om utviklingen av Forsvaret de neste åtte år. Bakteppet var da Forsvarskommisjonens omfattende rapport som konkluderte med at Norge måtte satse vesentlig mer på forsvar- og sikkerhet. Rapporten ble etterfulgt av Forsvarssjefens fagmilitære råd, som inneholdt tilsvarende budskap og klare anvisninger om hva Norge trengte for å forsvare seg i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon.

Det tok med andre ord svært kort tid fra vår statsminister begeistret kunne meddele at Norge ville nå toprosentmålet så sent som i 2026, til han trolig med enda større begeistring kunne meddele at Norge ville bruke over 600 milliarder kroner mer på Forsvaret de neste tolv årene. Samlet ville Norge bruke 1624 milliarder kroner på forsvaret av Norge frem til 2036, og med dette nå tre, ikke to prosent av bruttonasjonalprodukt.

FREDSDIVIDENDEN
Til sammenlikning kan det opplyses at tre prosent langt fra er et nytt tall. Frem til 1990 var de norske forsvarsutgiftene på omtrent tre prosent av BNP. Men etter at Norge begynte å tro på evig fred i Europa, og da Russland begynte å fremstille seg som en slags alliert, kunne vi innkassere den såkalte «fredsdividenden». Vi begynte å kutte utgifter til Forsvaret og bruke pengene på andre ting.

For omtrent et år siden gjorde Forsvarets forskningsinstitutt en undersøkelse for Aftenposten som viste at det fredsutbyttet staten har tatt ut siden 1990, beløp seg til mer enn 1000 milliarder 2022-kroner. En slik sum kunne ha finansiert minst tolv forsvarsbudsjetter.

TRE PROSENT ER DET NYE TO PROSENT
Selv om BNP åpenbart ikke er et fullgodt mål for å beskrive forsvarsevne, så er det likevel en størrelse vi må forholde oss til. Dersom Trump vinner valget, vil tre prosent av BNP være et forlangende fra USAs side. Generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO har på sin side allerede konstatert at to prosent er et minimum. Han har også gitt klart uttrykk for at hvis Nato-landene skal ta NATOs nye forsvarsplaner og de målene som er satt, på alvor, så vil det koste klart mer enn to prosent av brutto nasjonalprodukt.

DET VIL TA ÅR
Men det vil også koste mye arbeid. Forsvarsevne bygges over tid, og det tar mange år før vi har tatt igjen det tapte. Forsvaret skal tilføres en rekke nye komponenter de nærmeste årene, fra avanserte undervannsbåter, fregatter med anti-ubåt helikoptre og andre maritime kapasiteter, til langtrekkende luftvern. Samtidig skal det nordiske samarbeidet videreutvikles, på hærsiden, luftsiden og sjøsiden.

I disse dager er den amerikanske generalløytnanten Charles D. Constanza på besøk i Norge. Til Forsvarets forum sier han:

– Alle ser på Ukraina og tenker: «Vi har tre eller fire år på oss, Russland har tapt mye og mistet mange». Men russerne har industrialisert basen sin. Mobiliseringen deres er utrolig. Hele nasjonen er på krigsfot. De russiske bakkestyrkene er faktisk større enn de var ved begynnelsen av krigen, til tross for tapene. De moderniserer og lærer seg hvordan de skal beseire vestlige kapasiteter.

FORMIDABLE OPPGAVER
Det er altså ingen grunn til å slå seg for brystet og tro at saken er løst. Forsvaret står foran formidable oppgaver, og trenger all den støtte etaten kan få, fra myndigheter, politikere og andre.

Dette betyr også at det er all grunn til å følge Forsvaret og forsvarspolitikken med årvåkenhet i årene som kommer.

—

Bildet (Forsvaret): Norske hærsoldater fra Brigade Nord under vinterøvelsen Nordic Response 2024