Det manglet ikke på kritiske røster da regjeringen søndag kunngjorde at det norske forsvaret skal anskaffe britiske fregatter. Hverken Arne Bård Dalhaug, generalløytnant (p) og president i Norges Forsvarsforening, eller professor Janne Haaland Matlary deler bekymringene. De mener bergge at valget av britisk løsning er trygt – og først og fremst strategisk riktig.

– Det strategiske samarbeidet med Storbritannia er svært viktig i den tid vi lever i nå. Norge må knytte seg tettere til de største europeiske nasjonene, sier Dalhaug.

Dalhaug peker på at Norge allerede har et omfattende samarbeid med USA gjennom blant annet F-35, og med Tyskland gjennom ubåtanskaffelsen. – Nå har vi knyttet oss nærmere Storbritannia på materiellsiden. Det gjør oss sterkere både sikkerhetspolitisk og operativt, sier han.

STØTTER VURDERINGEN
Professor Janne Haaland Matlary støtter vurderingen.

– Valget av Storbritannia er et veldig trygt valg. Vi har et dypt sikkerhetspolitisk partnerskap med britene, vi øver sammen, vi snakker samme språk og vi er på mange måter dømt til å forsvare hverandre i en gitt situasjon. Når USA fremstår mer usikkert, er nettopp Storbritannia den sikreste havnen Norge har, sa hun i NRKs Nyhetsmorgen.

Dalhaug antyder samtidig at et større materiellprosjekt med Frankrike kan være aktuelt i neste omgang.

– Et slikt samarbeid ville bety at vi hadde tunge fellesprosjekter med fire sentrale NATO-land: USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Det ville være god sikkerhetspolitikk, sier han.

Også Matlary mener dette er avgjørende fremover.

– Vi har nesten ingenting med Frankrike på materiellsiden, men vi trenger dem mer enn de trenger oss. Derfor må vi virkelig utvikle et substansielt samarbeid med Frankrike nå som fregattvalget er gjort, understreket hun i intervjuet.

LUFTVERNET
En av hovedinnvendingene mot valget har vært at den britiske fregatten, Type 26 ikke har områdeluftvern og kun er utstyrt for selvforsvar. Kritikere hevder at fartøyet dermed ikke kan beskytte andre enheter eller håndtere mer avanserte trusler som ballistiske og hypersoniske missiler.

Dalhaug mener dette er et viktig poeng, men ikke et som underkjenner hele beslutningen.

– Det renner litt malurt i begeret fra de israelske komponentene og fra debatten om luftvern, men vi må være realistiske. Mange plattformer vi allerede opererer har israelskproduserte deler, og når det gjelder luftvern er det klart at Norge trenger mer. Men det må løses i egne prosjekter, og ikke nødvendigvis gjennom fregattanskaffelsen, sier han.

Han understreker at Type 26 på andre områder er svært godt tilpasset norske forhold. – Disse fregattene er moderne, robuste og designet for krevende farvann. De gir oss høy teknologisk standard og en plattform vi kan utvikle videre. Det er en trygg investering, sier han.

ENROLLE?
Andre kritikere har pekt på at Type 26 først og fremst er spesialisert mot ubåtjakt, og derfor ikke gir et bredt spekter av kapasiteter. Dalhaug deler ikke denne bekymringen.

– Jeg kjenner ingen som trodde valget ville falle på noe annet enn de britiske skipene. Nettopp fordi de er vurdert som moderne og godt tilpasset norske behov. At de er særlig gode på anti-ubåtoperasjoner er en styrke, ikke en svakhet, gitt situasjonen i nordområdene. Men de er ikke énrolle-fregatter, de har kapasitet langt utover dette, sier han.

DRIFTSEVNE
Det har også vært trukket frem at den britiske marinen i lang tid har slitt med å holde skip operative, og at Norge dermed risikerer å kjøpe seg problemer.

Dalhaug mener bekymringen er overdrevet:

– Ja, britene har hatt utfordringer med vedlikehold og oppgradering, men vi må se fremover. Det vi kjøper er ikke britisk driftskultur, men et moderne fartøy. Samtidig får vi et nært samarbeid som gir felles logistikk, trening og vedlikehold. Det betyr økt operativ tilgjengelighet for oss, sier han.

DET STRATEGISKE VALGET
Kritikere har også hevdet at Norge burde valgt franske eller tyske fregatter for å knytte seg tettere til EU, eller svenske og danske løsninger for å styrke det nordiske samarbeidet.

Dalhaug mener dette er å se bort fra den bredere sikkerhetspolitiske helheten. – Vi trenger ikke velge enten eller. Vi har allerede et stort materiellsamarbeid med Tyskland, og vi vil helt sikkert få et større prosjekt sammen med Frankrike. Nå har vi knyttet oss enda tettere til Storbritannia, og samlet sett betyr det at vi har tunge bånd til fire av de største NATO-landene. Det er god sikkerhetspolitikk, sier han.

Han påpeker også at valget må sees i lys av usikkerheten knyttet til USA.

– Donald Trump har bidratt til å så tvil om hva USA står for. Samtidig har vi allerede store prosjekter med dem, som F-35. Vi er ikke avhengige av at alle nye anskaffelser også kommer derfra. Med britene får vi et trygt og nært samarbeid som også er politisk forankret, sier Dalhaug.

ET VENTET OG RIKTIG VALG
Dalhaug mener derfor at kritikken, selv om den reiser reelle problemstillinger, ikke rokker ved hovedpoenget: At valget av britiske fregatter var det riktige.

– Dette var en ventet beslutning, og det var riktig å slippe nyheten nå. Regjeringen har vist handlekraft og fulgt opp langtidsplanen for Forsvaret. For meg er britiske fregatter et åpenbart og trygt valg, sier han.

Samtidig peker han fremover: – Det vi nå trenger er et skikkelig materiellprosjekt sammen med Frankrike. Langtrekkende luftvern kunne være en kandidat. Men når det gjelder fregattene, er jeg overbevist om at vi har gjort et klokt valg.

Les mer om regjeringens beslutning her

—

Foto: Christian Bugge Hjorth (Dalhaug), NTB (Matlary)