Vestlige kommentatorer har lenge vært i tvil om Russland med sine troppeansamlinger langs grensen til Ukraina har hatt til hensikt å gå til angrep på Ukraina. Nå heller flere til at opptrappingen brukes som et press for å få igang forhandlinger med Vesten slik at Russland kan få styrket sin posisjon i Europa.

Nylig la den russiske presidenten, Vladimir Putin frem en rekke krav. Problemet er at mange av kravene nærmest er umulige for Vesten å etterkomme. Hva blir det da ut av forhandlingene? Kan vi se for oss at det vil ende opp med at Russland anklager Vesten for å være lite samarbeidsvillig, og dermed skaffer seg et påskudd til likevel å gå inn i Ukraina? Eller vil forhandlingene føre til enighet om viktige ting, som en ny nedrustningsavtale mellom USA og Russland?

EN NY ORDEN
Det som er åpenbart er at Russland ønsker seg er en slags ny orden i Europa. Ikke helt som den som hersket før Sovjetunionens fall, men en orden der sentraleuropeiske stater som Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen og Estland nærmest avmilitariseres og utgjør en slags buffersone mellom Russland og Europa. Russland sier de føler seg truet.

For Putin har det mindre betydning hva de mindre mektige statene i Russlands randsone måtte mene om sin egen sikkerhet. Putin – og Russland – har tradisjon for å tenke at bare de store – i dette tilfellet Russland og USA – blir enige, så er saken avgjort. De små og svakere statene i Russlands randsone må da avfinne seg med sin skjebne.

Men dette er lite forenlig med vestlig tenkning. Vestlige ledere hevder at de tidligere sovjetiske statene selv må bestemme hvem man vil alliere seg med politisk, økonomisk og militært, og det er lite trolig at de vil endre på det synet.

BEKREFTER MØTER
Den amerikanske presidenten, Joe Biden har bekreftet at det blir gjennomført et amerikansk-russisk møte i Genève 10. januar. Før dette vil Biden rådslå med sine europeiske kolleger, før det avholdes et møte mellom representanter for Moskva og NATO 12. januar. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) møtes etter planen 13. januar.

Det Putin ber om er en sikkerhetsgarantier fra USA og NATO.  De skal bygge på en rekke krav som Putin nylig har fremsatt, krav som ifølge vår egen utenriksminister, Anniken Huitfeldt er fullstendig urealistiske og skrur klokken 30 år tilbake.

INGEN STYRKER ELLER VÅPEN I NYE MEDLEMSLAND
Hovedkravene er at land som tidligere var del av Sovjetunionen, og som nå ikke er Nato-medlem, heller ikke skal bli det i fremtiden. Tilbudet om ukrainsk og et eventuelt georgisk Nato-medlemskap må dermed trekkes tilbake. Videre skal hverken NATO eller Russland utplassere styrker eller våpen i land som ikke hadde slikt før mai 1997. Vi snakker med andre ord om en fullstendig tilbaketrekning av Nato-styrker i medlemslandene Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen og Estland.

Det skal videre ikke holdes militærøvelser langs grensen mellom Russland og Nato-land, hvilket hverken betyr øvelser i Norge, Estland, Latvia, Litauen eller Polen. Videre skal ikke USA og Russland sende marinefartøyer eller fly til områder der de kan angripe motparten. De skal heller ikke ha atomvåpen utplassert utenfor eget territorium, hvilket betyr at USA ikke skal kunne lagre atomvåpen i Tyskland, Belgia, Nederland og Italia, slik som nå.

MISSILER
Og til slutt, som erstatning for missil-avtalen partene trakk seg fra i 2019 skal hverken Russland eller USA utplassere mellomdistanseraketter i områder hvor de kan nå motpartens territorium. Som kjent trakk USA seg fra INF-avtalen i 2019 etter at NATOs utenriksministre i 2018 hevdet at Russland hadde utviklet og utplassert slike missiler, i strid avtalen.

Kravene inneholder ingen krav om at ikke NATO skal kunne ta inn flere medlemmer, men vil i praksis bety at de land som i den senere tid er gått inn i alliansen, vil fratas de garantier som inngår som en del av avtalen. Det vil også bety at et land som Norge ikke lenger vil kunne avholde NATO-øvelser hvis formål er å tilrettelegge for alliert støtte i en eventuell krisesituasjon.

Forleden gikk forøvrig representanter for det russiske utenriksdepartementet ut og advarte Sverige og Finland mot medlemskap i NATO, så det er på det rene at det russiske fremstøtet knytter seg til hele sikkerhetssituasjonen i Europa og ikke begrenses til tidligere sovjetstater.

Russlands ulike krav har vakt bekymring i Ukraina, og hos den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj. På et nylig toppmøte med regjeringssjefene i Europa viste han frustrasjon over at Europa så langt ikke har fattet preventive tiltak mot Russland og stasjoneringen av 100 000 soldater langs grensen til landet.

KIEV BESTEMMER SELV
På en pressekonferanse i Ukraina der både NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Zelenskyj var tilstede sa Stoltenberg at medlemskap i NATO var en beslutning som må tas i Kiev.

– Vi går ikke på akkord med Ukrainas rett til å velge sin egen vei. Vi vil ikke gå på akkord med NATOs rett til å beskytte og forsvare alle NATO-allierte, sa generalsekretæren.

Stoltenberg har invitert Russland til samtaler i NATO-Russland-rådet i januar, som da vil være det første møtet i rådet på to og et halvt år.

– Vi er klare for en dialog med Russland, men den må også basere seg på NATOs bekymring for Russlands gjerninger, sa Stoltenberg, med klar adresse til ensidigheten i de kravene som er lagt frem fra Russlands side.

Den russiske presidenten, Vladimir Putin sier at han håper på konstruktive samtaler med Washington og Brussel, med utgangspunkt i Russlands krav om sikkerhetsgarantier.

GRUNNKONFLIKTEN ER MEDLEMSKAP
Til VG sier NUPI-forskeren og kommentatoren Karsten Friis at grunnkonflikten, sett fra Moskva, er vedtaket fra 2008 i NATO om at Ukraina og Georgia en gang kan bli medlem i forsvarsalliansen.

– Russland vil tilbake til et europeisk sikkerhetssystem hvor stormaktene har sine innflytelsessfærer hvor de bestemmer. Men det er uaktuelt for Nato-landene, som viser til folkeretten og friheten stater har til selv å velge sin utenrikspolitikk. Denne uenigheten er det krevende, for ikke å si umulig, å kompromisse på, legger han til.

Hva det kommer ut av samtalene i Genève er vanskelig å si, men det er på det rene at Russland gjennom sin opptrapping av russiske styrker langs grensen til Ukraina har skaffet seg et nytt forhandlingskort overfor Vesten, og at Putin forventer resultater.

HVA KAN DET EGENTLIG FORHANDLES OM?
Men hva er det egentlig det kan forhandles om? Og med hvilke mulige resultater? Det er ikke helt enkelt å forstå.

Det er i hvert fall på det rene at Vesten og NATO hverken kan eller vil trekke tilbake tilbudet om et ukrainsk Nato-medlemskap. Selv om det skulle være slik som mange tror, men ikke vil si, at medlemskapet aldri vil bli realisert.

Og videre: Dersom NATO og USA skulle finne på trekke tilbake styrkene i Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen og Estland – og unnlate å drive øvelser med sikte på å kunne motta NATO-styrker – ja, da faller jo NATOs solidaritetsprinsipp og hele NATO sammen.