For å unngå å styre på et bevegelig BNP-mål, må Finansdepartementet presentere en prognose for BNP-utviklingen som kan brukes av Forsvarskommisjonen og for langtidsplanleggingen. Det er tidligere økonomisjef og generalmajor i Forsvaret, Espen Amundsen som sier dette til Norges Forsvarsforening.

Toprosentmålet er en størrelse flere politikere tydeligvis har vanskelig for å forholde seg til, spesielt når de er i posisjon.

– Det er fordi BNP ikke er en fast størrelse, men en størrelse som endrer seg over tid. I langtidsplanen for 2021-2024 la regjeringen opp til å nå to prosentmålet i 2028, men på grunn av pandemien sank BNP og vi nådde to-prosentmålet i 2020. Siden har BNP økt. Selv om forsvarsbudsjettet ble større, sank BNP-andelen til ca 1,55 i fjor og den er beregnet til ca 1,45 i år, forklarer Amundsen.

MÅ ØKE MED 32 MILLIARDER
For noen dager siden presenterte forsvarsmninister Bjørn Arild Gram et svar på spørsmål om hvor vi står i forhold til toprosentmålet. Spørsmålet var stilt av Høyres Haarek Elvenes.

Legger vi dagens bruttonasjonalprodukt til grunn anslår forsvarsministeren at Norge må øke forsvarsbudsjettet med nærmere 32 milliarder kroner for å nå målet. Den foreløpige beregning av BNP-andelen for 2023 er 1,43 prosent, en beregning som baserer seg på vedtatt budsjett og Finansdepartementets prognose for 2023.

Til Norges Forsvarsforening sier Hårek Elvenes at dette er et nivå Norge ikke kan bli liggende på over tid. Det vil ikke være solidarisk med NATOs målsetting som det snart er 10 år siden ble vedtatt.

RUSSLAND DIMENSJONERENDE
– Russland forsøker å tvinge frem et annet Europa, – det må få konsekvenser for dimensjoneringen av vårt forsvar. Forsvarsbevilgningene må økes de kommende årene for å sikre vår suverenitet og nasjonale handlefrihet. Å bruke ressurser på å beskrive et Forsvar med et lavere forsvarsbudsjett enn dagens, er bortkastet utredningsarbeid, og svarer ikke på utfordringene. Det arbeidet kunne regjeringen spart Forsvarssjefen for. Russland er den dimensjonerende faktor for norsk forsvars-og sikkerhetspolitikk, og vi vet hvilket Russland vi har med å gjøre, sier Elvenes.

..fortsetter under bildet

Bortkastet å be forsvarssjefen beskrive et forsvar med
et lavere budsjett enn dagens, sier Hårek Elvenes

32 millliarder kroner er mange penger. Om det er for mye eller for lite, avhenger av øynene som ser. Det er likevel noen klare kjennsgjerninger som ligger til grunn for ønsket om å øke forsvarsbudsjettet:

For det første har Norge forpliktet seg: På Natos toppmøte i Wales i 2014 bekreftet Norge, ved daværende statsminister Erna Solberg, at Norge vil bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2024. I dag kan vi konstatere at Norge er det eneste land med grense til Russland som ikke har nådd toprosentmålet. Norge har heller ikke lagt noen plan for når toprosentmålet skal nås.

350 MILLIARDER DOLLAR
I møtet mellom generalsekretær Jens Stoltenberg og den amerikanske utenriksministen, Antony J. Blinken for en uke siden, konstaterte Stoltenberg at NATO siden Russlands annektering av Krim og intervenering i Øst-Ukraina har økt forsvarsbudsjettene med tilsammen 350 milliarder dollar fra 2014 til i dag.

Situasjonen med krig i Europa har endret perspektivet og holdningen til en rekke land. Et eksempel er det tradisjonelt forsiktige Tyskland. I dag er viljen til å bruke penger på forsvaret en helt annen enn for bare få år siden:

På Natos utenriksministermøtet i Brussel i mars 2017 sa den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel at det var fullstendig urealistisk å nå Natos målsetning fra 2014 om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på Forsvar. Da må forsvarsbudsjettet dobles til 70 milliarder Euro, sa han.

Fem år etter, nærmere bestemt i slutten av februar 2022, sa forbundskansler Olaf Scholz at forsvaret ville få overført 100 milliarder Euro over statsbudsjettet, som tilsvarer to prosent av landets bruttonasjonalprodukt.

TO PROSENT ER GULVET
Et annet forhold er at man ikke lenger bare snakker om to prosent. Generalsekretær Jens Stoltenberg har ved en rekke anledninger undersatreket at to prosent nå må betraktes som et minumum – gulvet.

Generalmajor Amundsen på sin side minner også om at bakgrunnen for regjeringssjefenes beslutning på NATO-toppmøtet i Wales i 2014 var å oppnå en jevnere byrdefordeling i NATO.

– USA tar et uforholdsmessig stort ansvar, mens mange av landene har for små forsvar, deriblant Norge, konstaterer Amundsen.

Det er ut fra perspektivet om at BNP må betraktes som bevegelig at generalmajoren og den tidligere økonomisjefen i Forsvaret mener regjeringen nå må presentere en prognose for BNP-utviklingen i årene som kommer, slik at man kan arbeide ut fra dette.

MAKTPÅLIGGENDE Å HA EN PLAN
– Uten en plan for å øke BNP-andelen blir vi stående igjen med litt for vage forestillinger om hva vi tenker å investere på forsvar i årene fremover, uttaler generalmajor Amundsen.

– Mange NATO-land har for svake forsvar og bidrar for lite til fellesforsvaret. Dette gjelder også Norge. Vi overlater i for stor grad forsvaret av Norge til NATO. Vi må ta større ansvar for egen sikkerhet og styrke forsvaret vårt. Dermed vil også våre politiske myndigheter få større politiske handlefrihet om sikkerhetspolitiske kriser skulle oppstå, sier generalmajor Amundsen.

Foto: Forsvaret