– Norges Forsvarsforening er skuffet over at Forsvarsdepartementet velger å holde tilbake ubehagelig informasjon for offentligheten ved ikke å utgi en ugradert forsvarsanalyse fra FFI. Det sier generalsekretær Knut Helge Hamre i Norges Forsvarsforening.
Uttalelsen kommer som en kommentar til ferske opplysninger om at regjeringen har valgt å ikke offentliggjøre en ugradert versjon av årets forsvarsanalyse fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Dette ble sterkt kritisert i en kronikk i Nordlys, forfattet av redaktør og kommentator Christian Bugge Hjorth. I kronikken etterlyser han en ugradert versjon av den årlige rapporten før Forsvarets langtidsplan revideres.
BRUDD MED PRAKSIS
Siden 2021 har FFI årlig levert en forsvarsanalyse på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Analysen har vært et sentralt verktøy for forsvarsledelsen – og et viktig bidrag til offentlig debatt gjennom ugraderte sammendrag og åpne presentasjoner.
I år foreligger analysen kun i gradert form.
I kronikken i Nordlys skriver Hjorth at når regjeringen forbereder revisjon av langtidsplanen uten å bestille en ugradert versjon av det faglige grunnlaget, reduseres innsynet i prosessen.
Hamre sier seg enig i denne vurderingen.
– Dette skaper naturlig nok også grobunn for bekymring for at en re-balansering tar sikte på å redusere ambisjonsnivået i gjeldende LTP – med mindre kampkraft, volum og utholdenhet som resultat. Dette skjer allerede to år inn i en 12-års-plan.
PLAN I UBALANSE
Langtidsplanen for Forsvaret ble enstemmig vedtatt av Stortinget for under to år siden, med en økonomisk ramme på 1 635 milliarder kroner. Den ble omtalt som både historisk og realistisk.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik har senere erkjent at det er ubalanse mellom ambisjoner og økonomiske forutsetninger. Enten må ambisjonsnivået ned, eller rammene opp.
I kronikken pekes det på at en så betydelig ubalanse så kort tid etter vedtaket reiser spørsmål ved de opprinnelige forutsetningene. Uten en ugradert analyse blir det vanskeligere å vurdere hvordan situasjonen har utviklet seg – og hvorfor.
MARITIME FORSINKELSER
Utfordringene er allerede synlige i Sjøforsvaret. Planen la opp til 28 nye standardiserte fartøy med første leveranse i 2028. Nå er tidslinjen forskjøvet til 2030 – før leverandør er valgt og konseptet er endelig avklart.
Statssekretær Marthe Gerhardsen har uttalt at levering fra 2030 er realistisk.
Når fremdriften forskyves før kontrakter er signert, handler det ikke bare om praktisk gjennomføring, men om planens realisme. Samtidig diskuteres reduksjon i antall fregatter av økonomiske hensyn – noe som vil kunne påvirke antiubåtkapasitet og sjøkontroll over tid.
STRUKTUR – IKKE BARE SUM
Hamre understreker at Norges Forsvarsforening har forståelse for behovet for justeringer.
– Det er stor forståelse for behovet for en re-balansering av LTP for å ta høyde for ny teknologi som er tilgjengelig, eller om nye lærdommer fra for eksempel krigen i Ukraina gir behov for endringer.
Men han minner om hva Stortinget faktisk vedtok:
– Stortinget vedtok en struktur – altså en fremtidig ønsket kampkraft for Forsvaret – ikke en gitt pengesum.
MER LUKKET PROSESS
Revisjonen skjer samtidig som den sikkerhetspolitiske situasjonen preges av økt spenning, særlig i nordområdene. Russisk maritim aktivitet øker, og kritisk infrastruktur til havs har fått større strategisk betydning.
Når regjeringen velger å ikke bestille en ugradert versjon av forsvarsanalysen, flyttes mer av diskusjonen om ambisjon, struktur og økonomi inn i lukkede rom.
Det er, slik generalsekretæren i Norges Forsvarsforening vurderer det, en uheldig utvikling for den åpne og kunnskapsbaserte forsvarsdebatten.
—
Foto (Forsvaret): Skal behandlingen av Forsvarets langtidsplan foregå bak lukkede dører, spør Christian Bugge Hjorth i en kronikk i Nordlys. Her forsvarsminister Tore O. Sandvik, statsminister Jonas Gahr Støre og forsvarssjef Eirik Kristoffersen under pressekonnferansen i anlednig valg av Storbtitannia som leverandør av fregatter til Norge. Nå stilles det spørsmål om man må redusere antallet.
