Etterretningstrykket mot Norge er høyt, sa sjefen for den norske E-tjenesten, Morten Haga Lunde på den årlige Sårbarhetskonferansen i Oslo. Arrangementet er et samarbeidsarrangement mellom Norges Forsvarsforening og Kvinners Frivillige Beredskap, KFB.

Etterretningssjefen advarte mot en rekke urovekkende hendelser i Ukraina, hvor blant annet strømnettet er blitt slått ut.

TESTER UT METODENE
– Vi mener at det vi ser i Ukraina er del av en testing av hva som er mulig og ikke mulig, sa generalløytnant Morten Haga Lunde til VG. Å slå ut strømmen i store byer, kan bli et viktig virkemiddel hvis det en gang blir militær konflikt mellom Norge og Russland.

– Russiske aktører tester ut metodene. Vi har ikke sett at det er gjort i Vest-Europa, men det vi ser i Ukraina kan vi forvente er et våpen som blir brukt i en konflikt i Europa eller en global konflikt, sa Lunde.

KRITISKE MÅL
Sjefen for E-tjenesten påpekte under sitt foredrag på Sårbarhetskonferansen at de ser med bekymring på en lang rekke dataangrep mot kritiske mål i Ukraina. Først et mot tre regionale kraftselskap i 2015 – og deretter et angrep av et helt annet kaliber mot strømforsyneren til hovedstaden.

– Desember i fjor ble en av de fem transformatorstasjonene som gir strøm til hovedstaden stengt ned. Anslagsvis mellom en kvart og en halv million mennesker mistet strømmen, sa Haga Lunde og påpekte at hensikten var å kapre og ta kontroll over systemet.

– Hendelsen fremstår som et ledd i utvikling og testing av operasjonell kapabilitet for sabotasjeformål. Kun Russland kan med rimelig grad av forklaringskraft tillegges en slik ambisjon, sa Haga Lunde i foredraget og legger til:

– Tilnærmingen røper et sannsynlig ønske om evne til å slå av strømmen i større europeiske byer ved hjelp av cybervirkemidler i tilfelle en militær konflikt.

KRITISK INFRASTRUKTUR
Også sjefen for PST, Benedicte Bjørnland pekte ut Russland som som den staten som driver mest statlig etterretning mot Norge. Det gjelder etterretning mot forsvar og beredskap, politiske beslutningsprosesser – og kritisk infrastruktur.

– Vi ser store aktører som kartlegger kritisk infrastruktur. Nå er det fredstid, men vi tenker at det å kartlegge handler om å skaffe informasjon som kan brukes når situasjonen er mer tilspisset, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland.

KONSTANT HØYT TRYKK
E-tjenesten karakteriserer etterretningstrykket fra Russland som konstant og høyt. Lunde opplyste i foredraget at de internasjonale avdelingene i fem norske selskaper ble rammet da et løsepengevirus rammet Ukraina i sommer. Deretter spredte viruset seg til å bli et globalt problem. Han pekte på at det er den samme aktøren som kan stå bak de nevnte strøm-angrepene.

UKRAINA ET MÅL
– «Sandform» kan knyttes til en rekke cyberhendelser i Ukraina de siste tre årene. I oktober 2015 ble deler av valggjennomføringen og mediedekningen av valget forsøkt sabotert. I desember, to måneder senere, ble strømmen kuttet hos tre ulike regionale kraftselskaper. I desember 2016 inntraff et skred av hendelser. Jernbanetrafikk ble forhindret. Utbetalinger fra statskassen ble blokkert i flere dager, blant annet pensjoner og lønn til statsansatte, sa Haga Lunde i foredraget.

E-tjenesten mener det er nærliggende å konkludere med at Ukraina var målet for dataangrepet i sommer – og at spredningen internasjonalt var utilsiktet.

MINDRE INTERESSANT Å PÅVIRKE VALGET
– Windows-maskiner verden over ble satt ut av spill av noe som fremsto som et løsepengevirus. Det økonomiske tapet ble estimert til 850 millioner amerikanske dollar. Desidert sterkest rammet ble Ukraina, sier Haga Lunde.

Tross store advarsler på forhånd, sier E-tjenesten at det ikke var noen tegn på russiske påvirkningsoperasjoner på det norske, tyske eller nederlandske valget.

– Vi hadde her i Norge lagt bak oss et stortingsvalg uten ekstraordinære hendelser enn normalt, også i Tyskland forløp uten valget som normalt, sa sjefen for E-tjenesten, Morten Haga Lunde, på Sårbarhetskonferansen.

PST bekrefter overfor VG at de ikke registrerte noen økt russisk etterretning mot Norge i forbindelse med valget.

– Vi holder det ikke for sannsynlig at Russland har forsøkt å påvirke det norske valget, opplyser PST-sjef Benedicte Bjørnland.

– Vår vurdering er at Russland ikke har hatt noe vesentlig å tjene på å prøve å intervenere i norske valg, sier hun.

Etterretningssjefen advarte også mot ukritisk bruk av Facebook og Google. Les mer i Aftenpostens artikkel fra møtet.

Du kan lese hele foredraget til Haga Lunde her

Foto: Forsvaret