EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holdt denne uken sin årlige State of the Union-tale i Strasbourg. Budskapet var tydelig: Europa står i en kamp for sin frihet, sine demokratiske verdier og sin evne til å bestemme over seg selv. Hun kalte dette «Europas uavhengighetsøyeblikk», og mente at krigen i Ukraina og en hardere verden gjør at Europa må ta mye mer ansvar for egen sikkerhet.

EUROPAS UAVHENGIGHETSØYEBLIKK
Von der Leyen sa rett ut: «Europa er i en kamp». Hun mener EU-landene må stå samlet og minnet om at EU tidligere har klart det mange mente var umulig – under pandemien, i energikrisen og i støtten til Ukraina. Hovedpoenget hennes var at hvis Europa bare står sammen, kan unionen håndtere de største problemene.

UKRAINA SOM PRØVESTEN
Von der Leyen slo fast at «Ukrainas frihet er Europas frihet». Hvis Russland vinner, er hele Europa mer utsatt.

Hun varslet nye sanksjoner mot Russland og mer støtte til Ukraina. Et viktig forslag er å bruke renter fra frosne russiske penger i Europa til et lån som skal finansiere Ukrainas forsvar. Ukraina skal betale tilbake når Russland betaler krigserstatning, ikke ellers.

– Dette er Russlands krig og det er Russland som skal betale, sa hun.

MILITÆR OVERLEGENHET – FRA IDEER TIL PRODUKSJON
Et av de store problemene i krigen er droner. Før hadde Ukraina nesten ingen, men nå er dronene avgjørende. Europa vil hjelpe Ukraina med å gå fra smarte ideer til storstilt produksjon. Det foreslås derfor en «droneallianse» med seks milliarder Euro i startkapital. Ukraina skal gjøres i stand til å konkurrere med Russlands masseproduksjon, og samtidig styrke Europas egen industri.

EUROPAS FORSVARSLØFT
Von der Leyen sa at Russland driver en «krigsøkonomi», og at Europa må gjøre seg klar til å forsvare seg selv. NATO er fviktig, men Europa trenger også egne planer. «Readiness 2030» kan gi opptil 800 milliarder Euro til forsvar, og «SAFE-programmet« skal bruke 150 milliarder Euro på felles innkjøp av våpen og utstyr.

ØSTLIG FLANKE I FOKUS
Landene som grenser til Russland og Belarus – fra Baltikum til Svartehavet – beskytter hele Europa. Derfor lanseres «Eastern Flank Watch». Det innebærer mer overvåking fra satellitter, bedre varslingssystemer og en «dronemur» langs grensen. Von der Leyen var tydelig: «Europa vil forsvare hver eneste kvadratcentimeter av sitt territorium.» Hun la til at en plan med konkrete mål for 2030 vil legges frem på neste EU-toppmøte.

INDUSTRI OG TEKNOLOGI
For å stå sterkere må Europa bli mer selvstendig på viktige områder. Hun pekte på at EU skal bygge egne «AI-gigafabrikker», utvikle kvanteteknologi og lage egne datasystemer og understreket at Europa må produsere mer ammunisjon, luftvern og droner selv – i stort nok antall til å kunne møte Russland i en langvarig konflikt.

Målet er at Europa ikke skal være avhengig av andre når det gjelder det aller viktigste.

ENERGI SOM SIKKERHET
En vikrig lærdom fra krigen er hvor sårbar Europa var da Russland stengte gasskranene. Ifølge Von der Leyen er løsningen å produsere mer energi selv: vind, sol og kjernekraft. Samtidig må strømnettet bygges ut bedre slik at energi kan flyttes dit den trengs. Hun presenterte «Energy Highways» som skal fjerne flaskehalser i nettet. Billig og sikker energi er avgjørende både for industri og forsvar.

«UTVIDELSE ER OGSÅ SIKKERHET»
Von der Leyen mener at et større EU betyr et tryggere Europa. Ukraina, Moldova og landene på Vest-Balkan trekkes nærmere gjennom investeringer og tettere samarbeid. Målet er en «ny gjenforening av Europa». Hun sa at bare et samlet Europa kan være et uavhengig Europa.

SAMSPILL MED USA OG ANDRE
Forholdet til USA er fortsatt «vårt viktigste», sa hun. Men Europa skal bestemme selv og unngå handelskrig. Samtidig må EU handle mer med andre deler av verden, som India, Mexico og Sør-Amerika, for å spre risikoen.

Hun pekte også på at Russland nå står tettere sammen med Kina og Nord-Korea, noe som gjør det enda viktigere at Europa har flere sterke partnere.

FRA KRISE TIL HANDLING
Von der Leyen var klar på at Europa ikke kan «vente ut stormen».

Krigen i Ukraina og trusselen fra Russland gjør at EU må være sterkere og mer samlet enn noen gang.

Hun listet opp tiltakene: strengere sanksjoner, lån til Ukraina, droneallianse, Readiness 2030, Eastern Flank Watch og investeringer i teknologi og energi. Alt peker mot ett mål: frihet til å bestemme selv. Som hun sa:

– Det handler om å ha friheten og makten til å bestemme vår egen skjebne.

—

Foto: EU