Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier et blankt nei til at EU kan erstatte NATO som sikkerhetsgaranti for medlemmene. Det sier også to av Norges mest anerkjente forskere og spesialister på internasjonal politikk Norges Forsvarsforening har snakket med.

– Dersom EU skulle bygge opp sine egne parallelle styrke- og kommandostruktur, med ditto planverk og kapabilitetsmål, så ville det bli en gedigen duplisering av det man allerede har i NATO, sier Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI).

Professor Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo og Forsvarets høgskole er enig:

– EU har ingen strategisk evne, ingen etterretning, og ingen kommandostruktur. Derfor kan ikke EU avskrekke – fordi EU ikke kan føre en krig, sier professoren. Det er kun NATO og store stater som Frankrike og Storbritannia som kan føre krig, legger hun til.

Janne Haaland Matlary er professor i internasjonal politikk ved Universitet i Oslo (UiO) og professor II ved FHS/Stabsskolen – Seksjon for Militærstrategi og Fellesoperasjoner. Karsten Friis er forsker 1 i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hans forskningsområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med vekt på NATO, Norden, Arktis, transatlantiske relasjoner, etterretning, cybersikkerhet og Vest-Balkan.

I den senere tid har det vært sådd tvil om NATO i det hele tatt vil komme til å eksistere fremover. USAs president Donald Trump har truet med å melde seg ut og mange frykter at artikkel V ikke lenger har den samme gyldighet, at selve grunnlaget for Atlanterhavspakten – prinsippet om at et angrep på en av alliansepartnerne betraktes som et angrep på alle – faller bort.

EUROPEISK SØYLE
– EU er ikke noe alternativ hvis USA skulle trekke seg ut av NATO, sier Matlary.

– Som man sier på ungarsk «A kutyabol nem less szalonna» – ut av en hund får man aldri bacon – uansett hvor mye man pynter EU retorisk er det rett og slett umulig for EU å levere på kommando og kontroll. Det eneste er da en såkalt europeisk søyle i NATO, og denne må ledes av franske og britiske aktører, med allierte. Det man da får, er bruk av NATOs standarder for kommando og kontroll og alt annet, men den reelle evnen ligger hos disse to statene, med allierte som er «able, willing, and likeminded», sier hun.

Heller ikke Karsten Friis ser for seg noe alternativ til NATO. Han tror, som Matlary at NATO fortsatt vil eksistere, bare i en annen form:

I EN ANNEN FORM
– Om USA formelt skulle trekke seg ut av NATO – noe jeg ikke tror skjer – er det fortsatt bedre at europeerne bygger videre på den eksisterende NATO-organisasjonen, enn å finne opp noe nytt. Om USA blir passive i NATO, som er mer sannsynlig, kan europeerne ta mer plass. Erfaringsmessig er ikke det enkelt, men det er slettes ikke umulig, sier Friis.

Men at EU vil ha en viktig rolle å spille er begge enig om. For eksempel har Frankrike hatt en sentral rolle i tenkningen om hvordan vi kan sikre europeisk produksjonsevne.

– De har tenkt på dette lenge, men det er først nå det er blitt høyaktuelt, sier Matlary.

EU VIL HA EN VIKTIG ROLLE
Friis viser til Andrius Kubilius i EU-kommisjonen som tydelig har uttrykt at EUs rolle er å bidra til å hjelpe medlemslandene med å nå NATOs styrkemål gjennom felles innkjøp, felles utviklingsprosjekter og etter hvert også nye kredittordninger og fond. I tillegg bidrar EU til å bedre den militære mobiliteten NATO er avhengig av samt å sikre ikke-militær infrastruktur, som militære styrker også er avhengige av. EU gjør også stadig mer på samfunnssikkerhetsområdet, understreker Friis.

– Samtidig blir sikkerhets- og forsvarspolitikk oftere diskutert i Rådet og i andre EU-organ, slik at medlemslandene kan utforme mest mulig felles politikk. Imidlertid vil mye av dette også skje utenfor EU – av to grunner: For det første for å få med Storbritannia – og dermed Norge – og for det andre for å komme rundt konsensusproblematikken når Ungarn og andre blir vanskelige.

GARDERINGSSTRATEGI
Men hvordan skal et lite land som Norge forholde seg til utviklingen? Hva slags alliansepolitikk bør Norge føre?

– Vi trenger en garderingsstrategi, som foreslått av Forsvarskommisjonen, sier Matlary. Videre må vi fortsette samarbeidet i den såkalte tet-gruppen ledet av Storbritannia, med Norden, Nederland og Polen. Vi må videre bygge ut forholdet til Frankrike, som er den andre ledende krigsmakten i Europa. Så langt har vi ingenting substansielt forhold til Frankrike, mens vi har ubåter med Tyskland. Fregattkjøpet må for eksempel være en del av en garderingsstrategi og ses i lys av behovet for partnerskap med stormaktene i Europa, sier Matlary.

MINDRE AVHENGIGHET TIL USA
Ser vi litt lenger frem i tid tror begge at NATO vil bestå i en eller annen form – men med et mindre amerikansk fotavtrykk. I tillegg vil Norge ha flere og tettere bilateriale avtaler med de nærmeste allierte i Norden og toneangivende europeiske partnere som Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Sannsynlig vil vi en gang bli medlem av EU for å kunne påvirke den politiske styringen av europeisk sikkerhetspolitikk. Samtidig må vi være forberedt på å bruke minst 3-4 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar.

—

Foto: NTB, NUPI (portretter), Forsvaret (Svenske soldater på øvelse i Norge).