– Hvis ikke europeerne nå ser sin besøkelsestid, bruker penger på forsvar, samordner seg og øker innsatsen til europeisk forsvarsindustri, så må de skylde på seg selv.
Atlanterhavskomiteens generalsekretær, Kate Hansen Bundt og professor i internasjonal politikk, Janne Haaland Matlary er begge enig i at ingen burde være sjokkert over at president Donald Trump har sett seg lei på at USA bruker store ressurser på europeisk sikkerhet, mens europeerne selv har brukt penger på egen velferd.
– Europa har vært klar over dette lenge, men vi har vært tafatte. Vi har sittet og sett på den amerikanske valgkampen og tenkt at kanskje Kamala Harris vinner – «la oss håpe på det», sier Matlary.
USA I EUROPA
Professor Matlary minner om hva general Dwight D. Eisenhower sa i 1951, at hvis det fremdeles er amerikanske soldater i Europa i 1961, altså ti år etter, så er NATO en fiasko.
– Planen har aldri vært at USA skal ha hovedjobben med å sikre oss militært ved stå i Europa med store styrker. Det skulle være en militær allianse, men det var vi som skulle ha hovedansvaret.
Det er nettopp det det dreier seg om nå, sier de to i et intervju med NRK.
PRIORITERTE VELFERD
– Etter 1990, med Berlin-murens fall, rustet alle de europeiske landene ned, de brukte penger på egne velferdssystemer, mens amerikanerne ble stående her. Så kan vi være enig eller uenig i måten president Trump sier det på, men at man er nødt til å gjøre mer for egen sikkerhet og bruke av egne skattebetaleres penger på å ruste opp eget forsvar, det er vel ganske klart nå, sier Hansen Bundt.
Marianne Riddervold, statsviter ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) peker på at oppgaven for Europa nå er å samle seg om støtte til Ukraina og samtidig å styrke det europeiske forsvaret. Det handler om å finansiering, og koordinering.
– Her er det EU som kommer inn. EU har virkemidlene, sier Riddervold.
HVA GJØR EU?
For de som er tilstede på sikkerhetskonferansen i Munchen er det nå stor spenning til hva Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen tenker om dette.
– Jobber man for eksempel med forskjellige måter å finansiere forsvaret på, med alt fra å ta opp felles lån, til økte EU-skatter, bruk av den russiske sentralbankens penger som står frosset i Europa, spør Riddervold.
– Det er typisk at når det oppstår store kriser som dette, da ser vi at EU går fort fremover, og man koordinerer seg alltid i forhold til NATO, sier hun.
HVEM SKAL STYRE?
Norges Forsvarsforening hadde nylig et intervju med professor Haaland Matlary der temaet var hvilke stater som er best egnet til å styre utviklingen og fremstå som et fyrtårn i Europa nå. Er det Frankrike, Tyskland, eller Storbritannia? Og hvem skal Norge samarbeide med og hvordan kan Norge manøvrere i forhold til de sterke, til de som har makt?
Du kan se hele intervjuet med Matlary her:
