Det ligger ikke i kortene noen umiddelbare våpenleveranser til Ukraina som har potensiale til å endre situasjonen, men viljen til fortsatte leveranser av ammunisjon til Ukraina er så absolutt er til stede. Det som trengs nå er å øke kapasiteten for produksjon av ammuniasjon i Europa, sier pensjonert generalløytnant og president i Norges Forsvarsforening Arne Bård Dalhaug.

Dalhaug følger utviklingen i Ukraina fra dag til dag. Han er godt kjent med utviklingen og kjenner historien etter en rekke år i toppstillinger i Nato og tre år som observatør for OSSE i de russisk-okkuperte områdene i Donbas-regionen.

PRODUKSJONSKAPASITET
Men selv om viljen til å støtte Ukraina er tilstede, må det så raskt som mulig bygges opp tilstrekkelig kapasitet for produksjon av ammunisjon i Europa. En annen ting er at leveransene av våpen og ammunisjon har tatt tid.

– Det viktigste for å kunne øke produksjonen er nok statelig penger til bygge opp produksjonslinjene raskere, sier Dalhaug.


Dalhaug er opptatt av at vi beholder fokus
på Ukraina og at ikke situasjonen i Midt-Østen
stjeler oppmerksomheten fra Ukrainas frihetskamp.

IKKE HELMØRKT
Men bildet er ikke på noen måte mørkt. Forleden erklærte eksempelvis Tyskland at de vil fortsette å støtte Ukraina med det de trenger mest – luftforsvar, ammunisjon og stridsvogner, ifølge Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius.

– Med denne nye «vinterpakken» øker vi ytterligere den operative beredskapen til de ukrainske væpnede styrkene i de kommende månedene, legger Pistorius til. Bistandspakken inkluderer blant annet luftvernsystemet Patriot, samt ekstra IRIS-t-system og Gepard-stridsvogner, ifølge Reuters.

Det er alminnelig enighet blant analytikere om at situasjonen ved frontlinjen har ligget fast et års tid. Ingen av partene har hatt evenen til å igangsette vellykkede offensiver som har kunnet endre det store bildet på bakken.

FROSSEN FRONTLINJE
– Hovedinntrykket nå er en «frossen» frontlinje som i store trekk ligger fast. Dette er også konklusjonen til den ukrainske forsvarssjefen i en lang artikkel han skrev for the Economist tidlig denne måneden, forteller Dalhaug. Siste større bevegelse av den russiske uttrekningen fra Kherson i november i fjor.

Basert på det bildet vi nå ser er det mest sannsynlige at fronten vil fortsette å ligge fast. Det kan selvfølgelig skje noe dramatisk som vil virke «trendbrytende», som f. eks. et politisk sammenbrudd i Kreml eller en disiplinær kollaps av de russiske okkupasjonsstyrkene.

– På noe sikt, 6 – 12 måneder kan heller ikke en russisk offensiv helt utelukkes. Det ligger heller ikke i kortene noen umiddelbare våpenleveranseer til Ukraina som har potensiale til å endre situasjonen, sier Dalhaug.

HVA SKAL TIL
Dalhaug er opptatt av at vi beholder fokus på Ukraina og at ikke situasjonen i Midt-Østen stjeler oppmerksomheten fra Ukrainas frihetskamp. Han lover at Norges Forsvarsforening ikke skal glemme Ukraina.

Det store spørsmålet er nå hva som må gjøres fra vestlig side for at de ukrainske styrkene igjen skal komme på offensiven i stor skala.

– General Zaluzhnyji har anført fem områder som vil være av spesielt stor viktighet; luftmakt (kampfly, droner og luftvern), elektronisk krigføring, evne til å kontrabeskyte russisk artilleri, mer avansert mineryddeutstyr og oppbygging av større reservestyrker. Dette kan bare skje ved at Vesten, og særlig USA, er i stand til å levere nok av alt som trengs gjennom hele 2024.

Dalhaug føler seg trygg på våpenstøtte til Ukraina, iallfall ut 2024.

– Etter den tid vil jo dette kunne bli påvirket av hvem som blir USAs neste president, sier Arne Bård Dalhaug.

 

Foto: NTB og Christian Bugge Hjorth (portrett)