Det er en bekymring at færre jobber med beredskap i fylkene, sier Cathrine Andersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til Bergens Tidende. Andersen er fungerende avdelingsleder for regional og lokal sikkerhet.

En oversikt Riksrevisjonen har laget, viser en stor nedgang i antallet som jobber med beredskap rundt om i fylkene. Riksrevisjonens ferske rapport om beredskapsarbeid i Norge inneholder en rekke kritiske punkter.

I 2003 var over 80 årsverk i sving hos landets fylkesmenn for å koordinere beredskapen rundt om i landets fylker, ifølge dem. Fra 2010 har antallet årsverk gått nedover, også etter terrorangrepet i Oslo og Utøya i 2011, skriver avisen.

– Det er en bekymring at færre jobber med det, sier Cathrine Andersen i DSB.

Paradokset er at oppgavene til de færre mannskapene har økt kraftig. Ikke minst har kravene vokst etter 22. juli: Det er flere krav til rapportering når kriser inntreffer. Flere advarsler om potensielle problemer kommer inn. Fylkesmennene har i tillegg fått en styrket rolle overfor kommunene, de skal kontrollere og koordinere at de oppfyller sine krav.

I 2012 omtalte 22. juli-kommisjonens rapport fylkesmennenes rolle som sentral for at norske kommuner skal ha god nok samfunnssikkerhet. Både Justisdepartementet og DSB har vært klar over utviklingen i flere år.

I 2013 skrev DSB brev til justisministeren om de økte kravene.

«DSB peker på at knappe ressurser kan gjøre det vanskelig for fylkesmennene å følge opp sentrale oppgaver på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet på en tilfredsstillende måte», skriver Riksrevisjonen i sin rapport om beredskapsarbeid.

– Om du snakker med andre som gir oppdrag, er nok tonen mye det samme. Det er ikke bare i vårt felt at de har fått tilført flere oppgaver, samtidig som det ikke er nok ressurser, sier Andersen til avisen.

Likevel, sier DSB, er de fornøyde med den jobben som blir gjort ute i landets fylker.